Wittenberg, 20 mai 1531

Nåde og fred i vår Frelser og Herre Jesus Kristus! Amen.

Min elskede Mor! Jeg har hørt om din sykdom av min bror Jakob, og det gjør meg vondt at jeg ikke kan være hos deg personlig, men jeg er hos deg i ånden. Jeg håper at ditt hjerte for lenge siden er blitt rikelig trøstet av Guds ord, men vil likevel bidra med min skjerv. Det er jo et barns plikt overfor sin mor.

Først vet du, kjære mor, at din sykdom er et bevis på Guds farskjærlighet. Det løftede riset er en liten straff i forhold til det de ugudelige får oppleve. Det er til og med lite sammenlignet med hvordan han tukter mange av sine kjære barn, når en blir slått, en annen brent osv., slik at alle må rope: ”For din skyld blir vi drept hele dagen.” Derfor bør alle slike lidelser tas imot som et tegn på Guds velbehag. Det er likevel en liten småting sammenlignet med hva hans kjære Sønn, vår Herre Jesus Kristus, fikk tåle for oss.

Og du, kjære mor, kjenner frelsesgrunnen og hjørnesteinen Jesus Kristus, som aldri skal svikte oss, for han er en Frelser for alle dem som i sin dype nød påkaller ham. Han sier: ”Vær frimodig, jeg har seiret over verden.” Og når nå døden og synden er beseiret, kan vi være fulle av glede. Når synden gjør oss forskrekket, kan vi si: ”Jeg vil ikke høre på når du skremmer meg. Jeg vil høre på min Frelsers ord: ’Vær frimodig!’ For det er den trøst som jeg stoler på. Den skal ikke bedra meg.” Og slik har også Paulus jublet: ”Døden er oppslukt, seieren vunnet!”

La hjertet ditt bare være opptatt av slike tanker, kjære mor. Vær takknemlig for at Gud har gitt deg visshet om disse ting, og ikke har latt deg stole på dine egne gjerninger og betrakte vår Frelser som en sint dommer og tyrann som vi må flykte fra til Maria og helgenene for å få den trøst som bare han kan gi. Vi kjenner vår himmelske Fars grenseløse kjærlighet. Vi vet at Jesus er vår mellommann og biskop som daglig trer fram for oss i Guds åsyn slik at alle som påkaller ham, skal få del i hans trøst. Han bar våre synder på korset. Derfor kan vi påkalle ham, vår Frelser og trøster, våre sjelers sanne biskop. Takk derfor Gud for slike tegn på hans nåde. Han som har begynt det gode verket, skal selv fullføre det. Vi kan ikke hjelpe oss selv. Vi kan ikke overvinne synden, døden og djevelen ved våre egne gjerninger, men det fins én som kan, og han sier: ”Vær frimodig, jeg har seiret over verden”, ”Jeg lever, og dere skal også leve, og ingen skal ta gleden fra dere.”

Måtte all trøsts Gud gi deg en fast og glad tro slik at du kan overvinne denne nød og all annen nød og til slutt erfare sannheten i ordene: ”Jeg har seiret over verden.” Jeg overgir ditt legeme og din sjel til hans nåde. Amen.

Alle barna og også min Käthe ber for deg. Noen av dem gråter, andre spiser og sier: ”Farmor er veldig dårlig.” Må Guds nåde være med oss alle. Amen.

Din kjære sønn

Martin Luther