DANIELS BOK ER et helt fantastisk skrift. Den er merkelig på mange måter, bl.a. fordi den kommer med så nøyaktige framtidsforutsigelser. Den beskriver kanskje mer enn andre bøker i Bibelen Guds veldige makt. Den som alvorlig studerer og stoler på det som sies i Daniels bok, blir virkelig styrket i sin tro og visshet om at uansett hva som skjer, er Gud den som seirer.

De jordiske kongene kan synes mektige, men de er bare leketøy i den Allmektiges hånd. En gang skal alle kne måtte bøye seg for Menneskesønnen når han åpenbarer seg i sin fullkomne makt. Jordiske verdensimperier og supermakter kommer og går, ødelegges og forsvinner, men Guds rike består for evig!

Det er ikke så rart at Daniels bok har blitt så kraftig angrepet av troens fiender. Ingen bok, foruten 1 Mosebok, Jesajas bok og Jonas bok, har blitt så utskjelt, hånet og forvrengt av bibelkritikken som nettopp Daniels bok. Ingen bok, foruten Åpenbaringsboken, har heller blitt så misforstått av svermeriske bibelutleggere. …

Vi skal ha klart for oss at hendelsene i Daniels bok ikke bare angår det jødiske folkets historie og altså er frelseshistorisk viktige, men samtidig i aller høyeste grad er verdenshistorie. Daniel befant seg i de storpolitiske hendelsenes sentrum. At han som i ung alder ble deportert til Babylon, ble utnevnt til en meget høy tjenestemann – «til hersker over hele provinsen Babel og til øverste leder for alle vismennene der» (Dan 2,48) – da kong Nebukadnesar regjerte, er meget bemerkelsesverdig. Senere ble han utnevnt også til Belsasars (som var den siste regenten i Babylon) nærmeste mann (Dan 5,29).

For å forstå det nærmest unike i dette kan vi gjøre en moderne sammenligning: Det kan lignes med at en krigsfange fra Irak eller et annet land som har vært i krig med USA, avanserer til å bli visepresident, den nest mektigste mannen i Washington. Ikke nok med det, for enda mer bemerkelsesverdig er det at da det nybabylonske riket senere ble avløst av det persiske veldet, ble Daniel en av de tre fyrstene som sto nærmest perserkongen Kyros (antakelig samme person som den Dareios som nevnes i Dan 6,1f og 9,1f 1). Ellers er det jo vanlig at den nye makten gjør rent bord med alle medlemmer av det gamle regimets innerste krets, og at alle den gamle maktelitens «topper» blir avlivet. Men Daniel eide en sånn integritet og innga så stor tillit at også perserne innså at de kunne stole fullstendig på ham. …

Daniel var en from og gudfryktig mann. På tross av alle forsøk på å «babylonisere» ham og få ham til å frasi seg sin tro på Herren, den ene sanne Gud – noe vi skal få se eksempel på i det følgende – forble han trofast mot sin Gud. Han levde et uklanderlig liv, og vi har ikke et eneste eksempel på at han noensinne falt i en ytre synd. Han var en mann som sto Herren meget nær, men han var ikke en profet i vanlig betydning. Han fikk ikke tre fram for Israels folk med budskap fra Herren i det han proklamerte: «Så sier Herren».

Vi pleier i stedet å kalle Daniel for en apokalyptiker. Det innebærer at han fikk se inn i den evige verden med utildekte øyne. Det dekket som mennesker vanligvis har over sine øyne, og som gjør at vi bare kan se det som er umiddelbart nærværende i tid og rom, var for Daniel tatt bort. Han kunne se sånt som skjer på andre steder og i andre tider. Han kunne til og med se sånt som skjer i den himmelske verden, i Guds tronsal. . .

Lars Borgström

Les mer:  https://www.biblicum.info/…/kort-innledning-til…/

Lars Borgströms nyeste bok, «Vilken gud kan då rädda er?”, en kommentar til profeten Daniels bok (Biblicums förlag 2024), kan bestilles fra www.biblicum.nu

Guds kjærlighet til den bortkomne

Preken  av pastor Egil Edvardsen

Les: Bibel og bekjennelse 2-2025