Jesus tar imot syndere (Luk 15,2)
«Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er.» Det er ingen tvil om at mennesker ofte dømmer oss ut fra hvilke venner vi har og hvem vi pleier å være sammen med. De vi velger til våre venner, avslører noe om hvem vi selv er. Våre venners interesser sammenfaller ofte med våre egne. De verdier som de vi omgås mest med har, er ofte de samme verdier vi selv har.
«Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem,» sa fariseerne forarget om Jesus (Luk 15,2). Jesus holdt seg sammen med syndere. Ikke bare det, han spiste også sammen med dem, noe som betydde at han hadde et særlig inderlig fellesskap med dem. Det var virkelig oppsiktsvekkende. Jesus hadde et nært fellesskap med syndere.
Dette likte ikke datidens fromme og gudfryktige. Fariseerne kunne ikke tåle at tollerne og synderne holdt seg nær til Jesus. De likte ikke at Jesus holdt seg sammen med samfunnets utskudd, med slike som ikke var som dem.
Jesus tar imot syndere. Det er merkelig at det nettopp var hans egne motstandere som skulle gi ham dette herlige vitnesbyrdet. For det er virkelig sant det fariseerne i sin indignasjon så hånlig sier om Jesus, Ja, uten å vite det uttrykte disse fariseerne kanskje den herligste sannhet av alle. For visst er det fint å høre om at Jesus helbredet syke, oppvekte døde, mettet de sultne, viste barmhjertighet og forkynte om det nye livet. Men den herligste sannhet som noen gang er uttalt på denne jord, er at Jesus Kristus tar imot syndere. Han gjorde det på fariseernes tid, og han gjør det den dag i dag. Jesus tar imot syndere.
Hvem er han som tar imot syndere?
«Denne mannen,» sa fariseerne så hånlig. I dag ville vi kanskje ha brukt uttrykket «denne typen». For en type som tar imot slike folk! Men denne «typen» var Jesus. Ham var det tollerne og synderne følte seg tiltrukket av. De holdt seg nær til ham for å høre ham, leser vi.
Hvorfor gikk de til Jesus egentlig? De gjorde det for å høre ham. De ville høre hans nåderike ord. De ville høre ham gjengi profetens ord: «Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull» (Jes 1,18). Jesus sa om seg selv at han var kommet for å «forkynne et godt budskap for fattige … for å rope ut et nådens år fra Herren» (Luk 4,18f). Jesus var kort og godt kommet for å forkynne nådens evangelium. Derfor gikk de til ham for å høre ham. Alle syndere bør gå til Jesus for å høre ham, høre hans trøsterike evangelium om syndens tilgivelse, og så lukke disse herlige ordene inn i hjertet sitt og si til seg selv: «Dette gjelder meg, den arme synderen!»
Men vi kan jo undres over at tollerne og synderne ikke gikk til alle de prominente religiøse ledere i Israel på den tiden, alle de mange berømte skriftlærde og øversteprester, som Annas, Kaifas og Gamaliel. Hvorfor samlet ikke synderne seg under deres føtter for å høre på dem? Fordi de visste at de ikke var velkomne og ikke fikk noen hjelp av dem. For de hadde ikke noe evangelium å gi, bare bud og krav som ikke gjorde noe annet enn å minne synderne om deres mange feiltrinn og synder. De hadde bare loven å gi dem, intet evangelium!
Bare tenk på Judas Iskariot, han som forrådte Jesus! Da han innså hvilken stor synd han hadde gjort, at han hadde forrådt sin egen Mester for usle tretti sølvpenger, skyndte han seg i sin store anger til prestene i tempelet og sa: «Jeg syndet da jeg forrådte en uskyldig og sendte ham i døden.» Hva fikk han til svar? Bare en kald skulder: «Hva angår det oss? Det blir din sak» (Matt 27,3-4). Om Judas bare hadde gått til Jesus, til ham som tar imot syndere, til ham som tar imot syndere som forræderen Judas, den feige fornekteren Peter, kristenforfølgeren Saulus, ekteskapsbryteren og morderen David, ja, alle arme syndere som du og jeg!
Les mer: https://www.biblicum.info/…/jesus-tar-imot-syndere-luk…/