-

Selvfrelse?

Hvorfor er det umulig for et menneske å frelse seg selv? Hvorfor kan ikke et menneske ved egne anstrengelser bli fullkomment syndfritt og godt og slik oppfylle betingelsene for evig lykke og salighet i fellesskap med Gud? Da Jesus sa: ”Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike”, ble disiplene meget forskrekket og sa: ”Hvem kan da bli frelst?” Jesus så på dem og sa: ”For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig” (Matt 19,24-26).

Et menneske kan prestere en noenlunde god utside. Men det er langt fra det samme som å være fullkomment ren og god. Mennesket skal også være rent på innsiden, i hjertet. Da de skriftlærde og fariseerne mente om seg selv at de var rettferdige, sa Jesus: ”Dere hyklere! Dere gjør beger og fat rene utvendig, men innvendig er de fulle av griskhet og begjær. Du blinde fariseer! Rens først begeret innvendig, så blir også utsiden rent!” (Matt 23,25-26). For at et tre skal kunne bære god frukt, må det være et godt tre, sa Jesus ved et annet tilfelle. ”Et dårlig tre kan ikke gi god frukt” (Matt 7,18).

 

Hjertets omskjærelse

Gud krevde av gudsfolket i den gamle pakt at de ikke bare skulle ha en ytre lydighet, en ytre omskjærelse, men hjertets omskjærelse. ”Omskjær nå deres hjerter, og vær ikke lenger så stridlynte!” (5 Mos 10,16). ”Omskjær dere for Herren, og ta bort hjertets forhud, dere menn i Juda og dere folk i Jerusalem” (Jer 4,4). ”Jerusalem, rens ditt hjerte for ondskap, så skal du bli berget. Hvor lenge vil du gi rom for onde tanker i ditt sinn?” (Jer 4,14). ”Få dere et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil dere dø, dere israelitter?” (Esek 18,31).

Hvem kan da bli frelst? Et hjertesykt menneske kan jo ikke helbrede seg selv! Svaret er allerede gitt: Bare Gud kan gjøre det som er umulig for oss mennesker. Så sier Herren gjennom Jeremia til sin tjener Jakob: ”Ubotelig er din skade, ulegelig ditt sår… Jeg lar sårene dine gro og leger de slag du har fått, sier Herren, du som ble kalt den forstøtte, Sion, som ingen spurte etter mer” (Jer 30,12.17). I Torá (= de fem Mosebøkene) sier Moses: ”Da skal Herren din Gud omskjære deg og dine etterkommere på hjertet, så du elsker Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel og du skal få leve” (5 Mos 30,6). Og Esekiel profeterer: ”Da vil jeg gi dem et nytt hjerte, og la dem få en ny ånd. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dem et kjøtthjerte” (Esek 11,19). ”Jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. For all urenhet som skyldes de mange avgudene, vil jeg rense dere. Jeg vil gi dere et nytt hjerte og la dere få en ny ånd inne i dere. Jeg vil ta steinhjertetav kroppen deres og gi dere et kjøtthjerte isteden” (Esek 36,25-26).

 

Renselse gjennom det uskyldige lammet

Den renselse som det tales om her, ble symbolisert i den gamle pakt i de daglige syndofrene. Da ble et uskyldig lam ofret i synderens sted slik at synderen kunne frikjennes og erklæres ren. En forutsetning for denne renselse  var den renselse av alle menneskers synder som Herren selv skulle gjennomføre gjennom sin Sønn (Messias). Han skulle være en oppfyllelse av alle forbilder og løfter i den gamle pakt. ”Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd,” sa døperen Johannes om Jesus (Joh 1,29). Da denne oppfyllelsen skjedde, ble den nye pakten som var lovet, inngått: ”Se dager skal komme, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt, en pakt som er annerledes enn den jeg sluttet med deres fedre… den pakten med meg som de brøt… Jeg vil legge min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte… For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke komme i hu deres synd” (Jer 31,31-34).

Denne Guds forsoningsgjerning og syndstilgivelse har makt til å tenne tro i en synders hjerte. Troen innebærer at synderen blir regnet som ren og rettferdig utelukkende for den lovede Frelserens skyld. Den innebærer at synderen stoler på Kristi fortjeneste og for Kristi skyld regnes som Guds barn. Kristi renhet og rettferdighet gjelder som synderens egen. ”Dere er alle Guds barn gjennom troen på Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus,” skriver Paulus (Gal 3,26-27). Evangeliet i Ordet forenet med dåpens vann har skapt tro i hjertet. I motsetning til stenhjertet, stoler det troende hjertet på Kristus og hans fortjeneste. Å være ikledd Kristus og hans rettferdighet er å eie den godhet og syndfrihet som kreves for å få evig liv og evig salighet i fellesskap med Gud. ”Syndens lønn er døden, men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre” (Rom 6,23).

 

Et troende hjerte er et hjerte som Gud har omskåret

”Ingen kommer til Faderen uten ved meg,” sier Jesus (Joh 14,6). Bare den som tror på Jesus Kristus, har et omskåret hjerte, et hjerte som kjenner Herren. Når Herren omskjærer en synders hjerte, betyr det at han omvender en synder fra vantro til tro, fra mørke til lys, fra død til liv. Paulus skriver: ”For det er vi som er de omskårne, vi som gjør vår tjeneste ved Guds Ånd; vi har vår ros i Kristus Jesus og setter ikke vår lit til noe menneskelig” (Fil 3,3). ”Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og den rette omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret på hjertet, ikke etter lovens bokstav, men ved Ånden. Han får sin ros av Gud, ikke av mennesker” (Rom 2,2829). Med bokstaven menes Guds lov som krever fullkommenhet, men som ikke kan gi det denkrever. Med Ånden menes Guds livgivende evangelium om Jesus Kristus som gratis tilbyr det som loven krever og som har makt til å skape tro, et nytt hjerte som stoler på nåden i Kristus.

”Det som var umulig for loven fordi den var maktesløs på grunn av menneskets onde natur, det gjorde Gud. For syndens skyld sendte han sin Sønn i syndige menneskers skikkelse…” (Rom 8,3). Selvfrelse er umulig. Avgjørende for frelsen er Herrens gjerning, hans stedfortredende godtgjørelse i Kristus og den tro på ham som han skaper i våre hjerter. ”Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham” (Joh 6,44). ”Frels meg du, så blir jeg frelst,” ber Jeremia (Jer 17,14). ”Omvend meg du, så blir jeg omvendt,” ber Efraim (Jer 31,18). Til ”de hellige i Kolossæ, de troende brødre i Kristus” skriver Paulus: ”Dere var døde på grunn av deres synder, uomskåret som dere var med deres onde natur. Men han gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilgav oss alle våre synder. Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset” (Kol 2,13f). 

Av Seth Erlandsson