Preken på 17. søndag etter Treenighetsdagen, av pastor Egil Edvardsen

En gang var Jesus innbudt til å spise hos en fariseer som var medlem av Rådet. Det var sabbat, og alle holdt øye med ham.  Det var en mann der, rett foran ham, som led av vann i kroppen,  og Jesus spurte de lovkyndige og fariseerne: «Er det tillatt å helbrede på sabbaten eller ikke?»  Men de tidde. Da rørte han ved mannen, helbredet ham og lot ham gå.  Og han sa til dem: «Om en av dere har en sønn eller en okse som faller i brønnen, vil han ikke da straks trekke dem opp, selv om det er sabbat?»  De kunne ikke svare på dette.

Da han la merke til hvordan gjestene valgte seg ut de øverste plassene ved bordet, sa han til dem i en lignelse:
«Når du blir bedt i selskap, så ta ikke plass øverst ved bordet. For kanskje er det innbudt en som står høyere enn du,  slik at verten som innbød dere begge, kommer og sier til deg: ‘Gi plass for denne gjesten!’ Da vil du med skam måtte gå og sette deg nederst. Nei, når du er innbudt et sted, skal du ta plass nederst ved bordet, slik at verten kan si til deg når han kommer: ‘Venn, sett deg høyere opp!’ Da blir du hedret i alle gjestenes påsyn. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.»
Han sa også et ord til verten: «Når du skal ha gjester til middag eller kveldsmåltid, skal du ikke be venner eller søsken eller slektninger eller rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og uføre, lamme og blinde. Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få lønn for dette når de rettferdige står opp fra de døde.»

Illustrasjon: Depositphotos ©