Mika er sammen med Jesaja julens profet. Hos dem finner vi to av de tydeligste profetiene om Messias i Det gamle testamente. Jesus skal bli født i Betlehem. En jomfru skal bli med barn. Mika taler om underet som skal skje i den lille byen Betlehem, som i GT var kjent for sine fruktbare åkrer og gode beitemarker. Betlehem betyr brødhuset, og der skal Livets brød bli født.
Betlehem var også kjent for sine store og mange saueflokker allerede i GT. Lammene som skulle ofres i tempelet i Jerusalem, ble hentet fra Betlehem. Jesus blir også vårt offerlam. Han bærer våre synder opp på korsets tre. Døperen Johannes fikk se ham og sa: Se, Guds lam, som tar bort verdens synd.
Profeten Mika levde samtidig med Jotam, Ahas og Hiskia, som var konger i Juda (Jotam 740-716, Ahas 732-716, Hiskia 716-687). 53 år til sammen varte disse kongenes regjeringstid. Mika levde også samtidig med Amos og Hosea og framfor alt med den store profeten Jesaja. Han levde i Juda-riket. Han var fra Moresjet, et sted som skal ha ligget mellom Gasa og Gat.
Mika er altså fra landsbygden. Dette preger også mye av budskapet, profetien og forkynnelsen hans. Han har ofte blitt sammenlignet med Jesaja, ikke bare fordi de levde samtidig, men også fordi de står hverandre nær innholdsmessig. Vi kan begynne med slike steder som er nesten identiske. Sammenlign Mika 4,3 med Jes 2,4! Videre Mika 5,9-14 og Jes 2,6-9. Leser vi Mika 2,1-5 og Jes 5,8, viser disse stedene at situasjonen er akkurat den samme.
Boken kan enkelt deles opp i tre deler. Hver av dem blir innledet med ordet «Hør!», fordi det nå er noe viktig som skal bli sagt.
- Guds truende dom og løfte om redning, kap. 1-2
Første del handler om den kommende dommen over Israels hus. Dommen kommer til å ramme både Israel (Samaria) og Juda (Jerusalem). Riket er på denne tiden delt i to: Israel i nord (ti stammer) og Juda i sør (to stammer). Juda har Jerusalem som hovedstad og Israel Samaria. V. 10-15 i kap. 1 er unike i Bibelen. Her driver Mika ordspill (paronomasi) for å advare mot dommen som kommer over flere steder i hans hjemtrakter. Disse versene er vanskelige å oversette. Budskapet kommer ikke fram til fulle i en oversettelse. Det er iallfall klart at det er en domsprofeti. Men det er ikke bare en domsprofeti som forkynnes her. Plutselig og veldig overraskende forkynnes gledesbudskapet om hvordan Herren skal gjenopprette det falne, slagne folket (2,12-13).
2. Israels falne tilstand og framtidige gjenopprettelse, kap. 3-5
Denne delen innledes med domsord over høvdinger og fyrster. Domsordene er rettet mot folkets ledere. Men også her skildres det framtidige herlighetsriket, og løftet om Ham som skal komme, Messias, forkynnes. I disse kapitlene er det mange bibelutleggere som tolker inn et kommende tusenårsrike der det skal bli fred på denne jorden
Tekster i Det gamle testamente som siteres for å underbygge idéen om et jordisk tusenårsrike, mistolkes og misbrukes. Disse tekstene taler verken om Kristi rike som et synlig jordisk rike eller om en ytre kirkelig vekst eller blomstring. De beskriver billedlig den åndelige tilstanden i Det nye testamentes kirke. Det vi leser i Mika 4,3, er og blir stadig oppfylt. Mennesker kommer til Kristus, slik vi lærer av Hebr 12,22. Freden som Jesaja taler om (Jes 2,4; 9,4-5; 11,6-9), kom til verden da Kristusbarnet ble født (9,6; Luk 2,14), forkynnes fremdeles i fredens evangelium (Ef 6,15) og gis til alle dem som tror på Jesus (Joh 16,33). Profetien i Joel 3,1ff ble ifølge Apg 2,16ff oppfylt på pinsedagen, og Amos 9,11-12 ble oppfylt ved hedningenes inntreden i kirken (Apg 15,13ff).
- Herrens sak mot Israel og Israels anger, kap. 6-7
I tredje del viser profeten forskjellen mellom den sanne og den falske profetien. Også i dette avsnittet forkynnes gledesbudskapet. Her gis løftet om gjenopprettelse og tilgivelse. I hver del forkynnes både dom og nåde. Boken skiller veldig tydelig mellom lov og evangelium.
De siste tre versene i 7. kapittel er velkjente. Mange teologer, som Hieronymus og Luther, har elsket dem fordi bekjennelsen og gleden over at synden er tilgitt, så tydelig kommer fram der. Mange har parafrasert profetens ord. Luther skrev følgende:
O Gud, hvem er en Gud som du? Du som tilgir våre misgjerninger og de overtredelser resten av ditt folk har begått, og som ikke holder evig fast på din vrede, for du har din glede i nåde. Du har vendt deg til oss igjen og har medlidenhet med oss. Du har tilgitt våre misgjerninger og kastet alle våre synder ned i havets dyp. Bevar oss i denne nåden i evigheters evighet, så vi kan vandre i ditt ords lys og unnslippe alle truende farer fra Satan og verden, ved Jesus Kristus, din Sønn og vår Frelser, amen amen.