Åndelig ubalanse i familien kan være et meget stort problem. Dette mener jeg med åndelig ubalanse: Kanskje fins det i hjemmet ditt noen som er meget modne åndelig talt, andre som er ganske modne, og noen som er umodne, åndelig talt. Å befinne seg på helt ulike åndelige nivå, kan føre til alle slags vanskeligheter og problemer i et hjem. Pastorer merker det hele tiden. Vi hører fra mennene: ”Min kone er alltid borte og gjør noe i kirken. Hun er ikke nok hjemme med familien.” Og vi hører det fra kvinnene: ”Min mann er ikke åndelig nok. Han vil ikke være med til kirken, jeg må overtale ham. Og han vil ikke ta på seg et åndelig lederskap i familien. Det gjør meg så frustrert.” Vi hører foreldre klage over sine barn: ”Det gikk bra helt fram til konfirmasjonen, men så var det som om han falt utfor et åndelig stup. Vi klarer ikke å få ham med til kirken lenger.” Vi hører det til og med fra barn som er urolige for sine foreldres lave åndelige nivå: ”Mine foreldre tar meg ikke regelmessig med til kirken.”
Så vi ser at hvis medlemmene i en familie er på helt forskjellige åndelige nivå, selv om alle er kristne, kan det bli store problemer. I denne teksten ser vi at Jesus også hadde erfaring med en slik åndelig ubalanse i sin egen familie. Jesus kom inn i et hus, og en flokk mennesker strømmet til slik at Jesus og disiplene ikke en gang fikk tid til å spise. Da familien hans fikk vite dette, gikk de bort for å ta seg av ham fordi man sa at han hadde mistet forstanden.
Jesu mor og brødre kom og sendte bud på ham. En stor flokk med mennesker satt omkring ham, og de sa til ham: ”Din mor og dine brødre er utenfor og spør etter deg.” Ser dere hva som skjer? Jesus og hans mor og brødre er på ulike åndelige nivå. Jesu mor og brødre er meget urolige for ham: ”Jesus, du bruker altfor mye tid til Guds rike. Du spiser ikke riktig. Du sover ikke skikkelig. Vi tror faktisk at du er fra forstanden.” Og Jesus bekymret seg over sin mors og sine brødres lave åndelige nivå. Han bekymret seg over at de ikke tilhørte den kretsen som lyttet til ham og ble oppbygd av Guds ord.
Vi vet at det i alle familier kan finnes åndelig ubalanse mellom familiemedlemmene, og at dette kan føre til problemer. Hvilke løsninger har Jesus på dette? Vi spør oss: Hva kan gjenopprette den åndelige balansen i en familie? To ting kan rette på dette. For det første: Å sitte i kretsen omkring Jesus. For det andre: Å gjøre Guds vilje.
Å sitte i kretsen omkring Jesus
Jesus var klar over at han og hans familie befant seg på ulike åndelige nivå og at dette førte til problemer. Derfor stilte han et spørsmål: ”Hvem er min mor og mine brødre?” Det vil si: Hvem er de som er på samme åndelige plan som jeg? Deretter så han på dem som satt omkring ham, og han sa: ”Se, her er min mor og mine brødre!” Det vil si: Dere menn og kvinner som sitter omkring meg er i åndelig balanse med meg.
Mine venner, hvis dere merker at det er forskjell i åndelig modenhet i deres egen familie og dette skaper mange problemer, hva kan dere da gjøre med det? Dere kan samle dere omkring Jesus Kristus. Legg merke til at jeg ikke bare sa: Dere kan samle dere i familien. Det kan alle familier gjøre. Alle familier kan samle seg omkring fjernsynet. Alle familier kan samle seg i bilen og reise på ferie sammen. Alle familier kan samle seg omkring fotballkampen eller ridestevnet eller rundt bordet. Men en slik samling gir ikke automatisk åndelig balanse og velsignelse til familien. Dere trenger å invitere Jesus Kristus inn i familiekretsen deres, og dette gir åndelig balanse.
Hvordan inviterer man Jesus Kristus inn i familiekretsen slik at man får åndelig balanse? Jeg tror en av de beste anledningene er i forbindelse med måltider. Jeg tror de fleste av dere gjør et forsøk på å invitere Jesus inn i familiekretsen ved måltidene. Ber dere ikke ”Gledens Herre, vær vår gjest”? Dere ber Jesus om å være med i familiekretsen deres. Problemet oppstår når dere etter at dere har invitert denne gjesten, er uhøflige mot ham og ignorerer ham resten av måltidet og også etterpå. Hvis vi gjør oss umaken å innby en middagsgjest hjem til oss, hva pleier vi å gjøre da? Vi pleier å ha det kjekt sammen. Vi prater med gjesten. Vi lar gjesten få snakke, og vi deler fellesskap og tanker med hverandre. Hvordan er det med Jesus Kristus? I begynnelsen av måltidet inviterte dere ham til å være med i familiekretsen deres. ”Kom, o Jesus, vær vår gjest…” Tar dere vare på denne gjesten under måltidet og etterpå? Har dere tid til å prate med ham i bønn, og lar dere ham få snakke til dere i sitt Ord? Jesus Kristus er en fantastisk middagsgjest. Han er en herlig person å ha med i familiekretsen. Han er ikke dømmende. Han er meget tilgivende mot alle rundt bordet. Han er alltid god, og han gir familien gode råd. Han elsker alle i familien like mye. Og det koster ingenting ekstra å ha Jesus som gjest ved bordet. Han vil hjelpe alle i familien. Han vil hjelpe dere til å gjenopprette den åndelige balansen i familiekretsen. Så hvorfor bruke så lite tid på Jesus når dere likevel har invitert ham til bords som gjest?
”Pastor, er det familieandakter du prater om? I så fall vil jeg bare si deg at det fungerer ikke. Vi har prøvd, og det fungerer ikke! Selvfølgelig ønsker vi å ha åndelig balanse i hjemmet vårt, og vi vil unngå problemer med åndelig ubalanse. Selvfølgelig har vi lyst å få de velsignelser som følger med når familien er i åndelig balanse, men ikke ved hjelp av familieandakter! Det må finnes en bedre måte.”
Da må jeg si: Jeg tror ikke det fins noen bedre måte! Hvis du ønsker å ha bedre åndelig balanse i din familie, skal du ha familieandakter. Inntil du anstrenger deg med å forvandle bordet ditt fra en slagmark til et Guds alter der Jesus Kristus alltid er velkommen, kommer din familie til stadig å måtte kjempe med åndelig ubalanse og alle de problemer som følger med.
”Men, pastor, det fins tre grunner til at vi ikke kan ha familieandakter. 1. Vi har ikke tid. 2. Våre barn hater familieandakter. 3. Vi vet ikke en gang hvordan vi gjør når vi skal ha familieandakter, og jeg er ikke kvalifisert til å holde familieandakter.”
En slik holdning minner meg om en munk som gikk i kloster for noen hundre år siden. Regelen i klosteret var: Du får bare si to ord hvert tiende år. Etter de første ti årene sa munken til abbeden som hadde rett til å snakke: ”Dårlig mat.” Etter ytterligere ti år sa munken: ”Hard seng.” Det gikk ti år til. Munken hadde vært i kloster i tretti år og kom til abbeden og sa: ”Jeg slutter.” Abbeden svarte: ”Det kan du like godt gjøre, for det eneste jeg hører fra deg, er klaging.” Mange mennesker er nøyaktig slik når det gjelder familieandakter. De klager mye, og så slutter de. Hvem som helst kan klage og slutte. Gud innbyr deg til å gjenopprette den åndelige balansen i familien din ved å være utholdende med familieandakter og la Jesus inngå i familiekretsen.
”Men tidsproblemet da?” En måte er at dere setter dere ned, hele familien, og blir enig om når dere skal ha andakter, hvor lenge de skal vare, og deretter skriver dere ned på et papir det dere er blitt enige om. Om det er vanskelig å finne en tid, kan dere kanskje prøve å holde familieandakt en gang i uken. Hold den ved frokosten i stedet for ved middagen. Ha en spesiell frokost med familieandakt. Eller kanskje dere vil holde familieandakt tre ganger i uken ettersom dere vet at alle ikke kan være med hver gang. Men dere vil at de skal være med minst én gang i uken, og derfor har dere andakt tre ganger i uken.
Min venn, hvis du ikke vil la Jesus være med i familiekretsen din og gjenopprette åndelig balanse, så si det. Men la ikke mangel på tid være en unnskyldning. Gud gir hver og en av oss 24 timer i døgnet sju dager i uken hver dag i hele vårt liv. Og Jesus ønsker å være med i våre familier en del av den tiden.
”Men mine barn hater familieandakter.” Hva gjør du hvis barna hater grønnsaker? Du prøver å få dem til å spise dem likevel, fordi grønnsaker er bra for dem. Og hvis barna dine hater lekser? De må gjøre leksene likevel, for de må få seg en utdannelse. Og hvis dere reiser til Tusenfryd eller Legoland i sommer og barna begynner å klage etter noen timer i bilen når dere bare har kommet halvveis: ”Jeg vil ikke reise til Legoland. Jeg orker ikke å reise.” Da snur dere vel ikke og reiser hjem igjen? I stedet sier dere til barna: ”Ta det med ro. Vi er snart framme, og dere kommer til å synes at det er kjempekjekt når vi først kommer fram.” Og vet dere: Det er nettopp det de gjør. Og de glemmer den lange reisen. Sånn er det også med familieandakter. Det kan bli strevsomt noen ganger. Men da sier vi til barna: ”Hold ut. Vi kommer til å få noe fint på grunn av dette – åndelig balanse i familien vår.” Hvis barna ikke liker familieandakter, kan dere la dem få planlegge andaktene selv, gi dem muligheten til selv å komme med ideer om hva som skal skje ved bordet.
”Men jeg vet ikke hvordan jeg skal holde familieandakter.” Pass på at de er korte og enkle, og at de er noenlunde like hver gang. Til å begynne med vil dere kanskje bare be Fadervår sammen. Kanskje vil dere lese ti vers i Bibelen, for eksempel fra Johannesevangeliet. Kanskje vil dere sende en salmebok rundt bordet og la alle velge et vers og lese det høyt. Kanskje vil dere la hver og en i tur og orden svare på dette spørsmålet: ”Hva er du takknemlig for i dag?” Kanskje vil dere lage en bønneliste der hver og en kan be om noe som er viktig. Eller kanskje dere vil ta opp en kollekt i familien og bruke pengene til å hjelpe noen som trenger det.
Det fins hjelpemidler for deg som vil holde familieandakter. I vår kirkes bibelkalender fins det forslag til morgen- og aftenbønner. Dere kan lese et spørsmål og et svar fra katekismeforklaringen. Dere kan hjelpe hverandre til å lese et kapittel i Bibelen ved å lese to vers hver. Dere kan lese barnas fortelling fra kirkens barneundervisning.
Jesus elsker deg. Han ønsker å være med i familiekretsen din og gjenopprette åndelig balanse i hjemmet ditt. Jesus så på dem som satt omkring ham og sa: ”Her er min mor og mine brødre!” Hva gjenoppretter åndelig balanse? Å sitte i kretsen omkring Jesus Kristus.
Å gjøre Guds vilje
Jesus sier også at åndelig balanse opprettes på denne måten: ”Den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor.” Den som gjør Guds vilje, er i åndelig balanse med Jesus. Guds vilje er som alt annet. Hvis du ikke regelmessig repeterer den, glemmer du den. Hva er Guds vilje for deg i ditt liv? Hvis du ikke har repetert det på en stund, skal du vite at tiden har en evne til å ta fra oss sannheten. Vi trenger å repetere den ofte. Guds vilje er at du tror på hans Sønn, Jesus Kristus, og tar imot tilgivelsen som han har vunnet for deg, og på denne måten blir Jesu mor, bror og søster gjennom troen. Guds vilje er at dere som familie sitter ved hans Sønn, Jesu Kristi føtter. Guds vilje er at du hver dag angrer de gangene du har forsømt å sitte ved din Frelsers føtter. Guds vilje er at du som er far, legger nøye merke til det åndelige nivået hos alle i familien din. Guds vilje for deg som er mor, er at du støtter far i huset i denne oppgaven. Guds vilje for deg som er barn, er at du samarbeider med foreldrene dine når de prøver å opprettholde åndelig balanse i familien.
Guds vilje for alle kristne over alt er at de lever i helliggjørelse som hellige medlemmer i Guds familie. Å være hellig innebærer at du tar imot den tilgivelsen Jesus har vunnet for deg. Å være hellig innebærer at du kjemper mer mot synden i dag enn i går. Å være hellig betyr at du villig tjener din Gud. Familier som forstår Guds vilje og prøver å gjøre den og leve i helliggjørelse, vil få oppleve gleden av å ha åndelig balanse i hjemmet. Hva er det som gir åndelig balanse i hjemmet? Å gjøre Guds vilje.
Jesus hadde svært vondt av at han og hans mor og brødre befant seg på ulike åndelige nivå. Det var derfor han gjorde det han gjorde, sa det han sa, og døde som han døde. Han ville gi alle familier over alt åndelig balanse. Det er dette Gud spør etter i dag: Familier i åndelig balanse, familier som vil sitte i kretsen omkring hans Sønn, Jesus Kristus, kristne som gjør Guds vilje. Han spør etter mennesker som vil være mor, bror og søster til hans Sønn, Jesus Kristus.
(Av pastor Steve Witte, som holdt denne prekenen i Emanuel Lutheran Church, New London, Wisconsin, 1987).