Du snakker for mange kristne når du beskriver disse erfaringene dine. Du er bekymret for synd i livet til noen som står deg nær, og av omsorg og kjærlighet snakker du med denne personen, men så blir du avvist med en beskjed ala «Hvem tror du at du er? Kaller du meg for en synder?» Og alltid informerer vedkommende deg om at Bibelen forbyr oss å dømme. Hvordan skal du som kristen forholde deg til dette? La oss vende oss til Skriften for å se hva Gud sier om å dømme eller ikke dømme andre.

Døm ikke…

I Bergprekenen sier Jesus: «Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!» (Matt 7,1). Men dette er ikke alt han har å si om saken. Ordene som følger etterpå viser at den typen dømming Jesus forbyr er den hyklerske og egenrettferdige dømmingen. Den typen dømming skjer når jeg tilretteviser andre for syndene deres uten å legge merke til og bekjenne mine egne mange synder – kanskje av samme sort som de syndene jeg påpekte hos andre.   

Jesus bruker et levende billedspråk når han beskriver denne typen dømming. Han lar oss forestille oss en person som har en bjelke i øyet sitt og som prøver å dra ut en flis fra øyet til en annen. Hvem vil vel ha en slik øyekirurg? På samme måte blir kristne ikke til noen god hjelp for andre dersom de dømmer på en hyklersk og selvgod måte.

Døm…

Men likevel – bortsett fra advarselen mot en slik hyklersk måte å dømme – viser Skriften oss at vi virkelig skal dømme. Kanskje er det en misforståelse av ordet dømme som gjør at folk vi tilretteviser straks går i forsvarsposisjon og protesterer. Slik ordet er brukt i Bibelen, innebærer dømme å ta noens ord og/eller handlinger, måle dem opp mot Guds ord, og komme fram til en konklusjon, en dom: Er det her begått en synd eller ikke?

Denne typen «dømming etter bevis» er det Gud forteller oss at vi skal gjøre. Tenk på disse ordene av Jesus: «Dersom din bror gjør en synd mot deg, så gå til ham og still ham til ansvar på tomannshånd» (Matt 18,15). Hvordan kan vi vite om noen faktisk har syndet mot oss? Vi stiller den personens ord eller handlinger ved siden av Guds ord og ser hvordan de passer i hop. Så har vi også verset 1 Kor 5,12: «Er det ikke dem som er innenfor [kirken], dere skal dømme?» Og innforstått er svaret «jo».

Så i lydighet mot hva Gud sier, og av kjærlighet mot våre medkristne, vil vi derfor snakke med andre om synd i livet deres. Men vi gjør det på en vennlig måte, med kjærlighet og omsorg, den samme holdningen som vi vil at andre skal vise når de påtaler synd hos oss.

Grenser for dømming

Vi leste den andre halvdelen av verset 1 Kor 5,12. Den første delen lyder: «Hva har jeg med å dømme dem som står utenfor?» Det innforståtte svaret er: Det er ikke min sak. Dette innebærer at det ikke er de kristnes ansvar å være «politi» over tanker, ord og gjerninger hos dem som ikke er kristne. I vers 13 står det: «Dem som står utenfor, skal Gud dømme». Likevel vil vi være salt og lys for alle dem i verden som ikke tror og la dem få vite hva som er Guds vilje både når det gjelder synd – og syndenes tilgivelse ved hans sønn Jesus.

Så fortsett med å være en sannhetens ledestjerne for menneskene du omgås. Og dersom det kristne vitnesbyrdet ditt fører til at du blir utskjelt, skal du se på dette som et kristent kors, et kors du skal bære med glede her i livet.

Prof. James Pope, Martin Luther College,
New Ulm, Minnesota. (Forward in Christ 8/14)