Preken på 12. søndag etter treenighetsdag, av pastor T. J. Welde

Rom 6,1-11.23

Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større?  Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den?  Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?  Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.  Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.  Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slaver under synden.  For den som er død, er befridd fra synden.  Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.  Vi vet jo at når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer; døden har ikke lenger makt over ham. For døden han døde, den døde han for synden, én gang for alle, men livet han lever, det lever han for Gud. På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus.

Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.