Pastor Juhani Viitala
1. september samlet medlemmer av den lille søsterkirken i Finland, Suomen Luterilainen Tunnustuskirkko (SLT), seg på det naturskjønne stedet Vaihmalan hovi i Lembois (det gamle svenske navnet på Lempäälä sør for Tammerfors). I august var det 20 år siden kirken ble offisielt registrert som trossamfunn.
Feiringens høydepunktet var høymessen som ble ledet av kirkens formann, pastor Juhani Viitala.
Tidligere formann, pastor emeritus Jukka Söderström, fortalte om forskjellige hendelser i kirkens historie, som strekker seg tilbake til 1970-tallet. Tospråklige medlemmer av den nå snart 100 år gamle bekjennelseskirken STLK (Suomen Tunnuksellinen Luterilainen Kirkko) ble inspirert av opprettelsen av Stiftelsen Biblicum og LBK. De hadde blitt oppgitt over det «innadvarmende» klimaet i kirken deres og fant ny glede i evangeliet ved å lytte til serien «Vad är kristendom?» og Biblicums kurs innspilt på kassetter. De besøkte Uppsala og det førte til at Jukka Söderström ble ordinert til assisterende pastor i St. Matteus församling i 1981. Hans arbeidsområde ble å holde gudstjenester på fire steder der menigheten hadde medlemmer: Borgå, Lahtis, Lembois og Åland. De fleste ble holdt i private hjem, unntatt i Borgå hvor de også samlet seg i offentlige lokaler med annonsering.
Da LBK ble splittet, oppsto behovet for å organisere en egen kirke med en menighet. Det skjedde i 1988. Navnet var da ELTK (på svensk: Evangelisk-Lutherska bekännelsekyrkan). Kirken ble innlemmet som fullverdig medlem av KELK ved det konstituerende møtet i 1993 i Tyskland.
Ved en forunderlig ledelse fra Gud, tok WELS kontakt med den finske Evangeliföreningens misjonær i Japan, pastor Juhani Viitala. Han var i noen år lærer ved den evangeliske folkehøgskolen i Karkku, men på grunn av hans oppriktige bekjennelsestroskap ble hans tjeneste avsluttet i 1996. Deretter studerte han et år ved seminaret i Mequon og ble i 1999 innsatt i pastorembetet i ELTK. Kirken ble så registrert som SLT i 2004. I 2009 førte en serie læresamtaler til fellesskap med den nystiftede St. Johannes ev-luth församling.
Den lille kirken holder fast ved Jesu løfte (Luk 12,32): «Vær ikke redd, du lille flokk! For det er deres Fars gode vilje å gi dere riket».
Det kom hilsener fra flere søsterkirker, blant annet svenske og norske LBK. Her følger en av dem:
«»Men dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys.» (1 Pet 2,9)
Kjære kristne brødre og søstre i Suomen Luterilainen Tunnustuskirkko,
Vi i Den Lutherske Bekjennelseskirke i Norge hilser dere med apostelen Peters inspirerte ord og gratulerer med 20-årsjubileet! Norge og Finland er naboland, vi deler en 736 kilometer lang grense oppe i nord – og det er bra. Men ennå bedre er det å vite at vi har en finskspråklig søsterkirke der borte i øst, som er ett med oss i tro, lære og bekjennelse. Dette er oppmuntrende, og det takker vi Herren for. Vi har gode minner fra den gangen pastor Jukka Söderström var vår gjest sommeren 2009, da vi offisielt ble en egen uavhengig norsk bekjennelseskirke. Men både før og etter det har vi hatt fine kontakter med deres folk blant annet gjennom KELK. En stor velsignelse er dette fellesskapet vi har.
Både den finske og den norske bekjennelseskirken har ganske få medlemmer, og vi skulle vel ha ønsket å være mange flere. Men det spiller egentlig ingen stor rolle. For når to eller tre er forsamlet i Jesu navn, er Han selv midt iblant oss, Han som er hodet for Kirken. Og der hodet befinner seg, der er også kroppen, Kirken med stor K. Om vi er fem eller femti eller fem hundre personer som er samlet på et sted, får vi, som det heter i nattverdliturgien, «forene våre røster» med den universelle kirken og tilbedende synge «Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot». «Hans menighet i himmelen og på jorden priser Guds navn med samstemmig jubel.» Vi er ikke alene. Vi er sammen.
Skatten han har gitt oss arme syndere er så stor: evangeliet i ord og sakrament, med nåde og tilgivelse, fred med Gud og evig liv, for vår Frelser Jesu Kristi skyld. Så la oss «fortsette å kjempe for den tro som de hellige én gang for alle har fått overlevert» (Jud 1,3), fortsette å trofast forvalte denne underbare gaven han har gitt oss, uten å gi opp når vi opplever motgang. Må Gud rikt velsigne SLTs jubileumsfeiring og hver og en av dere, nå og alltid. En gang skal vi få feire evig jubelår sammen, hjemme hos Herren.
Hilsen pastor Tor Jakob Welde,
formann i LBK i Norge.»
Ola Österbacka / Bibel och Bekännelse