Tempelet, og da særlig Det aller helligste hvor paktarken med nådestolen sto, er et skyggebilde av det sanne tempelet som er Messias. Daniel profeterte om ham som det (eller den) aller helligste (Dan 9,24). Messias selv sier: ”Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager.” Johannes kommenterer: ”Tempelet han talte om, var hans egen kropp” (Joh 2,19–21). Det sanne tempelet Messias oppsto på den tredje dagen etter sin fullbrakte forsoningsgjerning en gang for alle. Alle offerlammene pekte fram mot ham, som Guds Lam som tar bort verdens synd (Joh 1,29).
Under sitt fangenskap på øya Patmos fikk apostelen Johannes i et syn se inn i den for oss usynlige, himmelske verden, se det sanne, himmelske Jerusalem. Han skriver: ”Noe tempel så jeg ikke i byen, for Herren Gud, Den allmektige, og Lammet er dens tempel” (Åp 21,22). Det gamle testamente inneholder mange bilder på Messias. Han er ”hjørnesteinen” som husbyggerne forkastet (Sal 118,22). Den som tror på den, behøver ikke å flykte (Jes 28,16). Han er vår tilflukt, vår faste klippe, vår borg, vår frelse. Han er muren som gir trygghet til Guds by. Han er ”den hellige veien” (Jes 35,8), der urene erklæres rene. ”Jeg er Veien,” bekrefter Jesus (Joh 14,6). Han er sannheten. ”Det fantes ikke svik i hans munn,” understreker både Jesaja (53,9) og Peter (1 Pet 2,22).
Flere personer i GT framviser visse likheter med den kommende Messias. Som Herrens munn profeterte Moses: ”Jeg vil la det stå fram en profet som deg, en av deres landsmenn” (5 Mos 18,18). Skyggebilder av hva Messias skulle gjøre ser vi blant annet i følgende: Moses befridde folket fra slaveriet i Egypt og ledet dem under ørkenvandringen. Josva (= samme navn som Jesus) førte folket inn i det lovede landet. Gjeteren David, som mange ikke tok på alvor og så ned på, ble folkets hyrde og seierrike konge. Som en fredsfyrste bygde Davids sønn Salomo tempelet. Slik ble ”Davids sønn” et navn som ble brukt om Messias. Også ”David” brukes som betegnelse for Messias (se Jer 30,9; Esek 37,23f; 37,24f).
Profeten Sakarja er også i visse henseender en parallell til Messias. Sakarja ble foraktet og verdsatt til kun tretti sølvstykker. Slik kom også Messias til å bli forkastet, og prisen for hans liv ble satt til tretti sølvstykker (Sak 11,12f, Matt 27,9f). Forakten gikk så langt at folkets ledere myrdet Sakarja mellom tempelet og alteret (se Jesu ord i Matt 23,35). På samme måte førte hatet mot Messias til at de drepte ham. ”Han ble utlevert til dere, slik Gud på forhånd hadde bestemt og kjente til, og ved lovløses hånd naglet dere ham til korset og drepte ham,” sier Peter i sin pinsepreken (Apg 2,23).
Mest kjent er Sakarja for sine klargjørende og detaljerte forutsigelser om Messias og hans rike. Messias kommer ikke som en krigerkonge, slik mange blant jødene tilsynelatende håpet på, men ydmyk, ridende på en eselfole. Som Jerusalems rette konge og fredsfyrste forkynner han ”fred for folkeslagene” (Sak 9,9ff). Hans forsoningsgjerning betyr renselse for all synd. Han sammenlignes med ”en åpen kilde til å rense bort synd og urenhet” (Sak 13,1).
Når Messias har fullført denne renselsen, skal ”mange folkeslag slutte seg til Herren og være mitt folk” (Sak 2,15). Hans rike, det sanne Sion, er mye større enn det geografisk begrensede Jerusalem og et geografisk begrenset Kanaans land: ”Hans velde skal nå fra hav til hav, fra Storelven til jordens ender” (Sak 9,10).
Ifølge Guds nådige bestemmelse måtte Messias, den gode Hyrden, som en stedfortreder rammes av straffen for alle menneskers synder for at vi skulle få fred (se Jes 53,5). Allerede 700 år før Messias’ komme profeterte Jesaja: ”Det var Herrens vilje å knuse ham med sykdom … Hans liv er gitt som skyldoffer” (Jes 53,10). Det samme profeterer Sakarja 200 år senere: ”Sverd, våkn opp mot min gjeter, mot mannen som står meg nær, sier Herren over hærskarene. Slå gjeteren så sauene blir spredt!” (Sak 13,7). Jesus henviser til denne profetien fra Sakarja når den går i oppfyllelse: ”I natt kommer dere alle til å falle fra og vende dere bort fra meg, for det står skrevet: Jeg skal slå gjeteren, og sauene skal bli spredt” (Matt 26,31).
Da disiplene ble så fortryllet av det imponerende jordiske tempelet, sa Jesus: ”Her skal det ikke bli stein tilbake på stein, alt skal rives ned … Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme” (Matt 24,2. 14). Hvordan skal vi kunne takke for at han som vi overga og som ble overgitt av Gud for våre synders skyld, ikke har overgitt oss, men tilbyr oss sin fred?
Advent betyr ”ankomst” eller ”komme”. Den lovede Messias har kommet, og evangeliet om ham kommer på ny til oss syndere og gir evig liv og evig glede. Juble og syng! Vi har en konge som elsker oss og gir oss evig liv!
Seth Erlandsson