David kom hjem en helg for å være med på brorens konfirmasjon. Ved konfir­masjonsgudstjenesten siterte pas­toren Matteus 24,35: ”Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå.”

David syntes at det løftet gav ham mer uro enn trøst. Allerede på veien hjem fra kirken protesterte han: – Det Bibelen sier, stemmer ikke med virkeligheten!

– Hva mener du? spurte mor, tydelig bekymret for sønnen sin. David forklarte: – Man påstår at Jesus sa at hans ord aldri skulle forgå. Det stod omtrent det samme i mitt konfirmantvers. Det var Salme 119,89: ”I evighet, Herre, varer ditt ord, det står fast i himmelen.” Det sies at Bibelen er inspirert, evig og uforanderlig – at den alltid er den samme slik at vi kjenner igjen innholdet. Men faktum er, og det vet jeg helt sikkert, at mange ord i Bibelen alle­rede har gått tapt. Vi kan ikke være sikre på hva som stod i Bibelen fra begynnelsen av.

Litt sarkastisk la David til: – Jesu ord står kan­skje fast i himmelen, men de står ikke fast her på jorden, og derfor kan vi ikke stole på dem, slik de selv sier.

Straks far hadde hørt sønnens siste ord, bredte et lite smil seg over ansiktet: – Er det feilene i manuskriptene eller ”tekstvariantene”, som de ofte kalles, du tenker på?

– Ja, svarte David, og det fins hundrevis av slike feil! I bibelma­nuskriptene som våre oversettelser bygger på, mangler det en del ord, og noen gang finner vi motsatte ord, ja, ingen vet sikkert hva som egentlig stod i originalen. Og dette faktum motsier mange bibelsteder.

– Både mor og jeg forstår hva du mener. For ikke lenge siden hadde vi de samme betenkelighetene, sa far, og mor nikket samtykkende. – Kanskje vi kan fortelle deg hva vi lærte oss og hva som var til stor hjelp for oss?

– OK, sa David, og straks de kom hjem, satte de seg i stuen. Far begynte med å si: – La oss villig innrømme at det fins tusenvis av lesemåter i de bibelske manu­skriptene. Før man fant opp bok­trykkerkunsten, gjorde man nye kopier av bøker ved å skrive dem av for hånd langsomt og metodisk. I en slik prosess oppstår unntaksvis en del feil, avhengig av skrivernes evner til å ta nøyaktige avskrifter. Av og til hendte det at en skri­ver bevisst forandret i teksten slik at den skulle passe med hans egen tankegang eller lære. Ettersom vi ikke har tilgang til de opprin­nelige manuskriptene, må vi nøye oss med disse seinere avskriftene og deres ulike lesemåter.

– Men hvordan kan vi da påstå at vi har Guds ord eller si at hans ord aldri forgår? spurte David.

– Ved å holde fast ved et par viktige sannheter. Det faktum at en skriver skrev ett ord feil eller byttet ut et ord mot et annet, betyr ikke at den opprinnelige teksten mister sin inspirasjon eller blir til noe mindre enn Guds ord. Vi kan gjøre en sammenligning. At men­nesket nå har en ond og syndig natur, forandrer ikke det faktum at menneskeheten ble skapt fullkom­men og hellig. Vi må aldri blande sammen Bibelens opprinnelige inspirasjon og ufeilbarhet med hvordan teksten er blitt bevart for oss. Dersom vi går ut fra at den opprinnelige teksten etter hvert er blitt forvansket av skriverne eller blitt skadet, må vi finne ut hvilke typer varianter som fins. Gjør tekstvariantene virkelig vår nåværende bibeltekst upålitelig eller tvilsom? Dette ville være å trekke altfor vidtrekkende slutninger og en stor overdrivelse. En overveldende majoritet av alle tekstvariantene påvirker ikke på noen måte budskapets innhold, men kan sammenlignes med van­lige trykkfeil som vi kan finne i alt trykt materiale.

De få varianter som påvirker be­tydningen av et vers, består for det meste av ett eneste ord eller til og med én eneste bokstav – og disse få varianter forandrer ikke Bibelens lære. Dette siste punktet fortjener å bli gjentatt. Ikke en eneste bi­belsk lære blir forandret eller settes på spill av noen av de ulike lesemåtene eller av ord som mangler på grunn av at et manuskript er blitt skadet. Guds ord, dvs. hans tanker og budskap til verden, er blitt bevart for oss fullkomment intakt og pålitelig.

– Men jeg synes at dersom Gud inspirerte de opprinnelige tekstene, skulle han ha kunnet bevare disse tekstene, og ikke tillate at det oppstod varianter eller skader på manuskriptene, hevdet David logisk og med en sarkastisk tone.

– Vi har grublet på det også, svarte mor ydmykt. – Det er klart at Gud ved et under skulle ha kunnet forhindre at skriverne gjorde feil, akkurat som han gjorde med Bibelens forfattere. Men det gjorde han ikke. Likevel har han bevart sitt Ord slik at dets mektige og rette budskap og betydning fins der på tross av alle tekstpro­blem. Vi har mistet de opprinne­lige dokumentene, men ordene i disse dokumentene har vi fortsatt gjennom kopier som ble gjort før originalene gikk tapt. Jo mer vi studerer alle vitnesbyrd innenfor dette emnet, desto mer forstår vi hvor fint Gud har handlet ved at han har bevart sitt guddommelige ord og den bibelske teksten ved hjelp av ufullkomne skrivere.

– Noen har til og med foreslått, sa far, at Gud tillot at tekstvari­antene oppstod for å stimulere mennesker til å studere Bibelen enda grundigere. Andre har sagt at Gud kanskje gjorde det for å forhindre at mennesker dyrket ma­nuskriptene som avguder. Dersom vi hadde hatt et originalportrett av Kristus eller en treflis av det ”opprinnelige” korset på Golgata, ville mange ha misbrukt dette til overtro og dyrke det som relikvier med magisk kraft. Og dersom de opprinnelige bibeltekstene med forfatternes egen håndskrift var blitt bevart for oss ved hjelp av et under, ville nok mange mennesker ha misbrukt dem ved at de dyrket selv dokumentene, i stedet for å synd og Guds nåde til syndere. – Likevel har Gud aldri sagt hvorfor han tillater at det fins ulike lesemåter. Men han har lovet at hans Ord skal forbli intakt, og vi har hans ord på tross av alle varianter.

– Så det dere sier til meg er at det jeg mangler, ikke er en pålite­lig bibeltekst, men tro på teksten? Stemmer det? spurte David di­rekte.

Og mor svarte like direkte: – Ja, og vi innrømmer at vi til en viss grad har samme problem, og det har alle troende. Uærlige bibelkri­tikere overdriver tekstvariantenes betydning, og dersom vi ikke passer på, kan vi lett la oss påvirke av dem og følge deres negative innstilling til Guds ord i stedet for å ransake Skriftene og la dem få forsvare seg selv. Vi vil oppmuntre deg til å fortsette å stille ærlige spørsmål og søke ærlige svar.

David innrømmet stille at det var et godt råd.

Forrest Bivens og John Schuetze er lærere ved
Wisconsin Lutheran Seminary, Mequon, USA.