Ditt spørsmål om hva frelsen er, er blitt stilt til alle tider. Men la meg svare på det ved å gå til tre ulike tidsperioder.

Det første århundre

De kristne i Galatia som mottok Paulus’ sitt inspirerte brev, hadde hatt en god begynnelse. Ved Den Hellige Ånds kraft hadde de tatt imot Jesus Kristus i tro som deres Frelser fra synden. Men så hadde noen som ble kalt judaister, villedet dem ved å få dem til å tro at i tillegg til troen på Jesus var det nødvendig til frelse å holde visse gammeltestamentlige seremonielle lover, spesielt omskjærelsen. Brevet som Paulus skrev til de galatiske kristne, reflekterer hans skuffelse og sorg og hans bekymring for at de hadde falt for judaistenes løgn.

Paulus gjorde det klart at lovens gjerninger ikke er en del av frelsen. «Derfor satte også vi vår lit til Kristus Jesus, så vi skulle bli kjent rettferdige ved troen på Kristus og ikke ved lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdig ved lovgjerninger» (Gal 2,16). Faktum er at Paulus påminnet galaterne om at dersom de ville gå til loven for å få frelse, ville de måtte leve feilfrie og fullkomne liv. Ellers var de under Guds forbannelse (Gal 3,10).

Det 16. århundre

På Martin Luthers tid fantes ikke judaistene lenger, men læren deres hadde likevel funnet et hjem i den romersk-katolske kirke. Luther vokste opp i troen på denne kirkens lære om at det fantes i ham selv en naturlig gnist av godhet som bare behøvde å bli blåst opp til en flamme. Kirken på Luthers tid lærte at frelsen ikke bare var en Guds gave til menneskene. Menneskene måtte supplere sin tro med gode gjerninger for å få tilgivelse og til slutt himmelen. Og før de fikk komme dit, fikk mennesker høre at de måtte tilbringe en lang periode på et innbilt renselssted som ble kalt skjærsilden. Luther skrev grundig om den fortvilelse som dominerte livet hans så lenge han trodde at frelsen var avhengig av gjerningene hans.

Da han forsto og trodde det Skriften faktisk lærer, nemlig at «den rettferdige skal leve ved tro» (Rom 1,17), ble livet hans totalt forandret. Troen alene! Dermed ble fortvilelsen erstattet med glede, og tvilen ble erstattet med frelsesvisshet. Takknemlighet over Guds frelses gave uttrykte seg selv i et liv i kjærlighet og gode gjerninger.

Det 21. århundre

I dag tror mennesker fortsatt at det er noe de kan gjøre – og må gjøre – for å få fred med Gud. Men den oppfatningen at frelsen er resultat av at vi tillegger gjerninger til troen, er skriftstridig, gal, farlig og dødelig. Det er en misforståelse av både lov og evangelium.

Det er troen alene som frelser. Frelsen er helt og fullt Guds verk. Om vi prøver å legge noe til Jesu soningsverk, går vi glipp av alle de velsignelser han har vunnet for oss. Gjerningene kommer når vi gleder oss over hans velsignelser. Vi gjør gode gjerninger i takknemlighet til Gud for hans frelse.

James F. Pope (professor ved Martin Luther ­College, New Ulm, Minnesota).