Hosea 13,14

Fra dødsrikets vold vil jeg frikjøpe dem,
fra døden vil jeg gjenløse dem.
Død, hvor er dine plager?
Dødsrike, hvor er din ødeleggelse?
Anger er skjult for mine øyne.

(Oversatt direkte fra Svenska Folkbibeln)

Hosea vitner om Kristi seier

Det lille ordet ”hvis” kan virkelig gi oss en tankevekker. Dette lille ordet kan til og med fylle oss med redsel. Paulus bruker ordet på denne måten i 1 Kor 15:

• Hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp.
• Hvis Kristus ikke har stått opp, da er deres tro meningsløs, og dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som er døde i troen på Kristus.

Hvilken forferdelig tanke! Men etter at Paulus har gitt oss denne tankevekkeren, utbryter han: ”Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.” Paulus skriver til forsamlingen og minner dem om det som mange øyenvitner har sett og kan bevitne. Jesus viste seg først for apostlene og deretter for mer enn 500 brødre på én gang. Jesu oppstandelse er ikke et eventyr eller en myte, men det er et godt bevitnet historisk faktum. Dette tar brodden av det forferdelige lille ordet ”hvis”. På grunn av Jesu oppstandelse er vår tro ikke meningsløs. Hans oppstandelse innebærer at vi er frie fra våre synder og fra syndens straff. Hans oppstandelse er en forsikring om at de som har sovnet inn i troen på Kristus ikke går fortapt.

Når Paulus siden kommer til høydepunktet i sin preken om oppstandelsen, henviser han til Det gamle testamentet, nærmere bestemt profeten Hosea. Han henviser til dette stedet som vi har sitert ovenfor: ”Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?” Kristi seier over døden var bestemt av Gud og forutsagt av profetene. Også de troende på Det gamle testamentets tid hadde samme håp som vi har om at Herren, vår Gjenløser, skal befri oss fra dødens makt.

Kjærligheten til en hore

Hosea har forbløffet mange bibellesere. Det første mange reagerer på, er den merkelige befalingen Hosea fikk. Han skulle ta en prostituert kvinne til sin hustru. Han skulle stifte familie og få barn med en hore. Det skjedde for at han ikke bare skulle forkynne med ord, men også med handling. Profetens eget liv og hans familie skulle være en handlingspreken for Israels folk. Ved sine handlinger skulle han illustrere en viktig åndelig sannhet.

Hosea levde på 700-tallet f. Kr. i Israel. Han virket omtrent midt imellom Moses og Jesus. På den tiden kunne folket nærmest betraktes som et hedningefolk. I mer enn hundre år hadde de åpent tilbedt Ba´al og andre avguder i Israel. Folket levde i en åndelig utroskap mot Herren. Herren hadde gjort dem til sitt folk, ført dem ut fra slaveriet i Egypt, inngått en pakt med dem på Sinai, velsignet dem og gitt dem det landet han hadde lovet deres fedre, Abraham, Isak og Jakob. Men folket hadde vendt ham ryggen. De hadde i stedet vendt seg til hedningefolkenes tomme avguder og elsket dem. På grunn av sin utroskap mot Herren hadde folket ikke fortjent noe annet enn Guds straff. Hosea forkynner også Guds strenge dom over dem. Israel var ikke lenger Guds folk, og Gud skulle ikke lenger forbarme seg over dem, men forkaste dem.

Hva skulle så Hosea vise folket ved å ta en prostituert kvinne til hustru og få barn med henne? Hoseas hustru var utro mot ham, og vi kan jo tenke oss at det gjorde ham både skuffet, sint og bitter. Men Hosea fikk befaling om å elske sin utro hustru. Herren sa til Hosea: ”Gå enda en gang og elsk din hustru, selv om hun elskes av en annen og har begått ekteskapsbrudd. Elsk henne som jeg, Herren, elsker Israels barn, selv om de vender seg til andre guder…” (oversatt direkte fra Svenska Folkbibeln).

Dom og kjærlighet

Dette er det andre som forbløffer mange lesere. De kan ikke forstå hvordan profeten så fullstendig umotivert kan veksle fra å forkynne Guds dom til å forkynne Guds kjærlighet. Det er virkelig vanskelig å forstå hvordan Gud kan slutte å straffe og i stedet forsikre folket om sin kjærlighet, når vi ser på deres gjerninger. Hosea viser at Gud elsker der forutsetningene for kjærlighet ikke lenger fins. Gud elsker folket selv om det ikke fins noe hos dem som fortjener kjærlighet. På tross av folkets utroskap vil han ikke forlate dem. Hele Guds barmhjertighet våkner. Han er Gud og ikke et menneske. Han er hellig, men han kommer ikke med vrede. Gud tilgir det utilgivelige. Alt dette skulle Hosea vise i sitt familieliv ved å elske sin hustru selv om hun hadde begått ekteskapsbrudd.

For fornuften hadde det vært lettere å forstå disse bråe vekslingene mellom domsforkynnelse og kjærlighetserklæringer dersom det hadde funnes noe hos folket som kunne motivere det. Dersom folket hadde angret, forbedret seg, begynt å gjøre godt og vendt om til Herren, hadde det vært lettere å forstå hvorfor Gud ville slutte å forkynne dom og i stedet forsikre dem om sin kjærlighet. Men det fantes ingenting av dette i folket. Der fantes det bare synd og utroskap. Deres utroskap gjorde at forutsetningene for kjærlighet ikke lenger var til stede. Deres synd var så stor og av en sådan art at den egentlig ikke var mulig å tilgi.

Fornuften kan ikke forstå hvordan Gud kan veksle fra å forkynne straff til å forkynne nåde uten grunn, tilsynelatende helt umotivert. Men dette er ikke noe merkelig i Bibelen. Det er evangeliets natur. Evangeliet forkynner ikke at Gud elsker oss fordi vi er blitt elskverdige eller gode. Nei, evangeliet forkynner at Gud elsker oss av nåde uten at vi fortjener det. Han elsker oss selv om forutsetningene for kjærlighet ikke fins. Han tilgir det utilgivelige. Han vil ikke komme i vrede fordi han er Gud og ikke et menneske.

Rovdyr og Gjenløser

Nettopp dette stedet som vi har lest fra Hoseas bok, er et eksempel på en slik brå og umotivert veksling fra domsforkynnelse til det herligste evangelium. Det er virkelig en umotivert veksling. Det fantes ingenting i folket som kunne gi Gud en grunn til å forkynne for dem frihet fra dødens plager og ødeleggelse. Det skjedde fullstendig uten folkets fortjeneste.

Gud hadde nettopp forkynt for det hovmodige folket at han skulle bli som en løve for dem, som en leopard som ligger på lur langs veien. Han skulle komme over dem som en hunnbjørn som var blitt frarøvet sine barn og slite dem i stykker. Han skulle sluke dem som en løvinne. De som ikke skulle falle for sverd i Samaria, eller stryke med på grunn av tørke og sult i Israel, skulle føres bort til Assyria for å dø langt borte i et fremmed land. Én ting var sikkert, de skulle alle dø for sine synders skyld.

Men helt plutselig veksler profeten budskapet og forkynner at det ikke er Guds vilje at syndere skal gå fortapt, men at de skal bli frelst. Profeten tar en pause i domsforkynnelsen og forutsier Kristi seier over den fienden som har hatt alle mennesker i sin vold like siden syndefallet – døden. Døden kom inn i verden på grunn av synden, og så kom døden over alle mennesker fordi alle syndet. Døden har vært og er menneskenes verste fiende. Men nå forkynner Hosea at Herren selv skal betale den prisen som kreves for å kjøpe oss fri fra dødens plager og ødeleggelse. Uansett hvor mye det koster å frikjøpe oss, skal Herren selv betale prisen for at vi skal tilhøre ham og ikke døden. Hosea forutsier at Herren skal være vår Gjenløser. Det er det samme hebraiske ordet som oversettes med ”frikjøpe” eller ”gjenløse”. Når det står her at Herren skal kjøpe oss fri, innebærer dette at han selv skal være vår Gjenløser.

Alle israelitter visste hva en gjenløser var. Det var beskrevet i Moseloven. En gjenløser hadde som oppgave å kjøpe tilbake familiens eiendom for at den ikke skulle gå over til en annens eie. En gjenløser skulle være en nær slektning. Han måtte være rik slik at han kunne betale hele prisen, og han måtte være villig til å kjøpe tilbake eiendommen.

Dette er en beskrivelse som passer godt på Guds Sønn. Han ble vår nære slektning da han ble menneske. Han ble vår bror for å bli vår Gjenløser. Han var også rik nok til at han kunne betale hele prisen. Men han kjøpte oss ikke fri med gull eller sølv, men med sitt hellige og dyrebare blod og sin uskyldige lidelse og død. Alt dette gjorde han frivillig av en kjærlighet som vi ikke hadde fortjent.

Han har kjøpt oss fri for at vi ikke skal fortsette å være en annens eiendom. Selv om alle i Israel var dømt til å dø, enten i sitt eget land eller som fanger i Assyria, skulle ikke det bety slutten for dem som fortrøstet seg til Herren. Selv om vi alle en dag skal dø, betyr ikke døden slutten på vårt liv med Gud. Herren forsikrer oss om at han har kjøpt oss fri fra dødens plager og ødeleggelse. Han har betalt prisen for at vi skal tilhøre ham. Døden har ikke lenger noen rett eller makt over oss. Vi skal ikke fortsette å være dødens eiendom. Herren selv har kjøpt oss fri.

Unnslipp døden

Når Paulus siterer dette herlige budskapet fra Hosea, siterer han også Hoseas kollega Jesaja som virket i Juda. Jesaja sa: ”Døden er oppslukt, seieren vunnet.” Jesus betalte prisen for å kjøpe oss fri fra døden da han døde på korset. Jesu oppstandelse på den tredje dagen er en kraftig forsikring om at seieren er vunnet. Men denne profetien, likesom profetien hos Hosea – ” Død, hvor er dine plager? Dødsrike, hvor er din ødeleggelse?” – blir ikke fullkomment oppfylt før ”det lyder støt i den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og dette dødelige må bli kledd i udødelighet” (1 Kor 15,52-53). På oppstandelsens dag, når dette forgjengelige er blitt kledd i uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt kledd i udødelighet, da har disse profetiene fått sin fullstendige oppfyllelse. Da er døden for alltid oppslukt og seieren vunnet. Da er vi for evig blitt frie fra dødens plager og ødeleggelse.

De plager som døden forårsaker i kroppen vår, og den fordervelse som døden forårsaker når vi blir lagt i graven, skal tilintetgjøres straks den siste basunen lyder. Ved troen kan vi allerede nå glede oss over at seieren er vunnet. De troende på Det gamle testamentets tid hadde samme håp som vi, og de kunne derfor utbryte med full visshet: ”Gud skal frikjøpe min sjel fra dødsrikets vold; for han vil ta meg til seg.” Slik skriver Korah-sangerne i Salme 49. Og når vi selv står framfor døden, eller en kjær troende venn eller slektning dør, kan vi takke Gud ”som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus”.

Det er en herlig og umotivert trøst Hosea gir oss midt i forkynnelsen av Guds vrede over synden. Guds kjærlighet er i alle fall ikke motivert av noen fortjeneste hos oss. Herren har kjøpt oss fri fra dødens plager og ødeleggelse uten vår fortjeneste. Hosea lærer oss at Gud for sin store barmhjertighets skyld tilgir det utilgivelige. Og Hosea lærer oss at det bare fins én måte for oss å unnslippe syndens straff. Det fins bare en måte for oss å unnslippe dødens plager og ødeleggelse. Det fins bare en måte for oss å unnslippe Guds vrede. Det er å flykte til Guds nåde. Det er å ta sin tilflukt til Kristus. ”Salige er alle som tar sin tilflukt til ham” (Salme 2,12). Amen.

La oss be!

Herre, himmelske Far, lær oss å ta vår tilflukt til din Sønn, Jesus Kristus, som har kjøpt oss fri fra dødens makt. Fyll oss med glede og takknemlighet selv når vi står framfor døden, fordi du gir oss seier ved Jesus Kristus. Amen.