Dette er noe som hender i alle barns liv – og i alle foreldres liv. På skolen lager Maria med sine egne hender et lite spesielt kort eller bilde til mor. Hun klipper, hun tegner, hun farger og hun limer. Hele tiden har hun et smil i hjertet sitt når hun tenker på den dagen da hun skal ta med seg kunstverket hjem og gi det til mor.

Til slutt kommer den store dagen. Døren fyker opp og inn kommer Maria springende med et stort smil om munnen. ”Jeg har noe til deg, mamma. Åpne det med en gang!” Før hun åpner konvolut­ten, vet mor at det bare er enda et av Marias mange kunstverk. Men det er ikke bare et kort. Det er en liten del av Marias hjerte, en del av hennes kjærlighet, en del av hennes smil, og alt dette sier mye bedre enn ord: ”Jeg er glad i deg, mamma.” Kortet er flekkete, og bokstavene ujevne, men mor blir kjempeglad. Det er kjærlighe­ten, ikke den kunstneriske kvalite­ten som gjør gaven spesiell. Mor kan ha hatt en dårlig dag, men nå er det smil i ansiktet hennes og glede i hjertet.

Det fins en som gleder seg enda mer over å gi enn lille Maria. Ja, faktum er at ingen gleder seg over å gi mer enn ham. Jeg snakker om Gud. Selv da han ga sin egen Sønn, var det ikke noe han gjorde motvil­lig fordi han måtte. Det fins ingen­ting Gud må gjøre. Gud kan gjøre som han selv ønsker. Men det behager ham å gjøre noe og gi noe så det skal komme andre til nytte. Det er det vi kaller kjærlighet. Hver dag tilgir Gud oss i sin kjær­lighet, og han velsigner og be­skytter oss. Ingen er en gladere giver, en mer villig giver, en mer sjenerøs giver enn Gud. Og dermed gir Gud oss et eksempel og en moti­vasjon for vår egen giver­tjeneste.

På den tiden da Paulus skrev sine brev til korinterne hadde en fryktelig hungersnød rammet Jerusalem og Judea. Hun­gersnøden hadde allerede vart i tre år. Det var stor mangel på mat, og maten var veldig dyr. Brødre og søstre i Kristus led stor nød.

Paulus la denne nøden fram for kirkene i Galatia, Asia og Hellas. Kjærligheten til Frelseren som den Hellige Ånd hadde plantet i hjer­tene deres, beveget disse kristne til å samle inn en frivillig gave til de hellige i Israel. Paulus’ plan var å komme til Korint snart for å ta med seg gaven og bringe den til Jerusalem.

1. Hvordan vi skal gi 

Paulus gir flere retningslinjer. For det første: Gi regelmes­sig. I sitt første brev til korinterne foreslår Paulus å foreta innsamlingen, og han sier: ”Hver søndag skal hver enkelt legge til side hjemme hos seg selv så mye som han er i stand til, for at inn­samlingen ikke først skal begynne når jeg kommer” (1 Kor 16,2). Hver uke – søndag morgen – skal du ta med deg gaven. Begynn nå, sier Paulus, og sett til side et regel­messig beløp til Herren hver uke.

Den andre retningslinjen Paulus gir, er: La offergaven din være en rikelig del av din inntekt. Bi­belen taler om å ære Gud med før­stefrukten, dvs. gi til Gud først, og ikke vente å se om det blir noe til overs etter at vi har brukt penger på alt annet. Paulus opp­muntrer oss til å gi en rikelig del: ”Jeg sier dere: Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår ri­kelig, skal høste med rik velsignel­se… Dere skal ha rikelig av alt, så dere gjerne vil gi” (2 Kor 9,6 og 11). At gaven skal være rikelig, betyr ikke at den er lik for alle. Den skal stå i forhold til inntekten. Den skal være en del av det Gud har overlatt til hver av oss. Et be­stemt beløp kan være en rikelig gave når den gis av en person som har lav inntekt eller et stort øko­nomisk ansvar. Men det samme beløpet kan være en gjerrig forn­ærmelse mot Herren fra en som har høy inntekt eller mindre øko­nomisk ansvar.

Paulus’ tredje retningslinje for hvordan vi skal gi, er: Gi med glede. Gud ser til det hjertet som står bak gaven. ”Enhver skal gi … ikke med ulyst eller av tvang, for Gud elsker en glad giver” (vers 7). Tenk på hvordan lille Maria ga til mor. Hun kunne nesten ikke vente til hun kom hjem med gaven. Hun klarte ikke å vente til mor fikk åpnet den. Og hun så forvent­ningsfull og glad på mor da hun studerte kortet som hun hadde laget. Maria hadde en god følelse over hele seg da hun ga. Når Paulus snakker om å gi til Herren, vil han ikke at vi skal gi våre gaver med et uekte smil og med en dårlig følelse inni oss fordi vi må gi fra oss noen av våre dyrebare kroner. Han snakker om en ekte glede over å få lov til å gi til vår Herre. Han snakker om den takknemlig­het som fyller oss når vi tenker på hva vår gode Gud vil utføre med våre gaver.

La dine gaver være regelmessige, det vil si hver uke. La dem være rikelige og i et riktig forhold til det du selv tjener. La dem bli gitt med glede. Verden omkring oss har et helt annet syn på penger og ei­endeler. Verden synes å tenke på samme måten som vingårdseierne i et vindistrikt i Tyskland. Hvert år hadde byen en festival hvor hver vindyrker tok med seg en flaske av sin beste vin og helte den i en stor tønne. Ett år hadde det vært mye dårlig vær, og avlingen hadde vært dårlig. Under vinfestivalen be­stemte en av vingårdseierne at han bare ville tømme vann i tønnen. Han tenkte at ingen ville merke noe. Da alle vindyrkerne hadde tømt vinen sin i tønnen, steg byens borgermester fram, fylte glasset sitt og løftet det opp til munnen sin og tok en stor slurk med rent vann. Alle hadde vært like smålige og gjerrige som den ene vindyrkeren og beholdt den beste vinen for seg selv. Denne verden betrakter mate­rielle ting som noe de fortjener å få, ikke som noe de skal gi. Vår syndige natur har en tendens til å tenke likt verden. Den er grådig, ikke gavmild. Den søker bare sitt eget, og er ikke villig til å ofre noe. Derfor finner vårt syndige jeg aldri noen glede eller tilfredsstillelse i å gi.

Men Gud har gjort det slik at vi ikke skal la vår syndige natur herske i oss. Jesus fratok synden dens makt over oss. I tillegg gir han oss kraft til å gjøre hans vilje gjennom den Hellige Ånd som har gjort oss til nye skapninger. Det er bare mulig å leve på én av to måter: Enten følger vi vår syndige natur (som fremdeles er aktiv i oss), eller vi lever det nye livet i troen på alt det Gud har gjort for oss i Jesus.

2. Hvorfor vi skal gi 

Den første og viktigste grunnen til at vi skal gi, sier Paulus, er at Jesus Kristus motiverer oss. Jesus ga avkall på Him­melen for å leve på denne jorden som vår fullkomne stedfortre­der under Guds lov. Han ga sitt liv på korset som betaling for våre synder. Din frelse og tilgivelse og det evige livet er gaver fra Gud. Paulus vet at Guds gaver forandrer oss. Han skriver: ”Kristi kjærlighet tvinger oss” (2 Kor 5,14).

Ikke bare motiverer Gud oss til å være glade givere, han gir oss også de nødvendige ressursene. Paulus skriver: ”Dere skal ha rikelig av alt, så dere gjerne vil gi” (vers 11). Gud ber oss ikke om å gjøre det umu­lige. Han gir oss de nødvendige ressurser så vi kan gi med glede. Faktum er jo at Gud har plassert oss i ett av verdens rikeste land.

Han gir oss også mulighetene til å gi. Vi pleier å kalle det behov. En kristen ønsker å vise sin kjærlig­het og takknemlighet til Gud. Men det ville være frustrerende om det ikke fantes noen måte han kunne gjøre dette på. Så Gud har sørget for at det fins nok av behov om­kring oss. For eksempel fins det milliarder av mennesker i denne verden som fremdeles ikke har hørt om eller tror på Jesus, han som er deres eneste håp om frelse.

En glad givertjeneste, sier Paulus, resulterer i velsignelser. 

Dine gaver fører til velsignelse, fordi Gud bruker dem til å hjelpe andre. Gud kunne ha opprettet et guddommelig velferds­system der maten på en mirakuløs måte havnet på våre bord hver dag. Han kunne ha proklamert evange­liet direkte fra himmelen ved hjelp av direkte åpenbaringer. Men han gjør det ikke slik. Han bruker våre krefter, og utfører store ting ved hjelp av dem. Og vi fylles med glede når vi ser at han kan bruke våre skrøpelige liv til å utføre slike store ting.

”Og så skal takken stige opp til Gud, når vi overbringer gaven” (vers 11). Når kristne tjener Gud med trofasthet, blir det til velsignelse for mennesker, og de i sin tur takker og priser Gud. Dine glade gaver hjelper til at det blir flere stemmer i det koret som priser Gud.

Den siste velsignelsen som Paulus nevner, er dette: ”De vil be for dere” (vers 14). De som blir velsignet på grunn av våre glade gaver, vil løfte sine stemmer til Gud for oss og be om at Gud må fortsette å være med oss og velsigne oss.
…
Når vi gir med glede og rikelig av kjærlighet til vår Herre, opp­dager vi at gleden med å gi ikke bare er noe som er typisk for små barn som lille Maria. Og vi vil bli forundret over å se de store ting Gud utfører gjennom våre gaver!

Fra en preken av John Vogt