Alle er tilgitt, men alle kommer ikke til å gå inn til det evige livet. Skyldes det at Gud ikke ønsker at alle skal bli frelst? Tenk over dette spørsmålet i lys av Jesu korsfestelse. Nei, de som blir fordømt, har til syvende og sist selv ansvar for sin skjebne.

Gud er både rettvis og kjærlig, som det står skrevet: ”Herren er langmodig og rik på miskunn; han tilgir synd og skyld. Men han lar ikke den skyldige slippe straff. Han lar straffen for fedrenes misgjerninger ramme barna i tredje og fjerde ledd” (4 Mos 14,18).

Gud er rettvis. Han straffer synd. Men Gud elsket også verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv (Joh 3,16). Gud strekker ut sine frelsende armer til alle, men når mennesker forkaster Guds kjærlighet, forkaster de også hans frelse. Problemet er ikke Guds mangel på kjærlighet, men deres egne harde hjerter som ikke vil bli elsket. Dermed kommer evangeliet til å stå som et vitne mot dem siden de fortsatte å forkaste det eller var likegyldige mot det. Jesus sier selv: ”Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ord jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag” (Joh 12,48).

Om du sender en verdifull gave til meg, og jeg forakter den ved å sende den tilbake til deg, er den returnerte gaven et vitnesbyrd om hvor utakknemlig og hardhjertet jeg er. Det er likedan når det gjelder evangeliet. Når det i vantro blir foraktet, sendes det tilbake til Gud, og det kommer til å stå som et vitne mot dem som nektet å tro det.

Det fins imidlertid et mysterium her. Bare Gud kan bryte gjennom hardheten i et menneskes hjerte. Likevel blir mennesker fordømt for at de har harde hjerter. Hvordan kan det være slik? Skriften besvarer ikke det spørsmålet. Den viser oss bare hva som er Guds vilje for alle mennesker og henviser oss til Ordet. Det er Guds kraftige verktøy som kan bryte gjennom harde hjerter og føre mennesker til anger og tro. Det viser også klart og tydelig at vantroen ikke skyldes at Gud ikke har anstrengt seg nok, men at mennesker ikke vil ta imot frelsen.

Vi kjemper altså videre med den kraften Gud gir. Resultatet ligger i Guds hender. Noen ganger ender det mest lovende prosjekt i skuffelse. Men noen ganger får vi se Åndens verk i hjertet hos mennesker vi trodde var langt borte. Det er derfor vi fortsetter å forkynne evangeliet i tillit til at Gud skal oppfylle sin hensikt med å forherlige sitt navn.

Kjæreste Jesus, hjelp meg til å være trofast i forkynnelsen av din kjærlighet. Amen.