En tidligere lutheraner jeg møtte på et sykehjem fortalte meg at hun som ung kvinne ble forvirret da venner i pinsebevegelsen insisterte på at hun trengte å bli «født på ny». Da de spurte henne om hun hadde blitt det, visste hun ikke hva hun skulle svare. Hun kunne ikke huske å ha hørt pastoren sin bruke det uttrykket i kirken.

Vennene hennes siterte Jesu ord til Nikodemus: «Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike» (Joh 3,3). Hun ble urolig. Jo mer hun snakket med disse vennene, jo mer ble hun i tvil om sin tro og frelse. De sa hun trengte å erfare frelsen på en personlig og dramatisk måte. Hun måtte selv bestemme seg for å stole på og følge Jesus. Hun trengte å invitere ham inn i hjertet sitt. Først da kunne hun være sikker på at hun var født på ny. Til slutt ga hun etter for presset, «tok avgjørelsen» og ble medlem i kirken deres.

Vennene hennes hadde rett i én ting. Hun trengte å bli født på ny for å bli frelst. Det gjør vi alle. Men betyr det å bli født på ny virkelig å selv bestemme seg for Jesus og invitere ham inn i hjertet sitt?

Det er slik mange evangelikale kristne i vår tid forstår uttrykket. De tror at Jesus døde for deg på korset. Han tilbyr tilgivelse for alle dine synder. Han inviterer deg til å ta imot gaven hans. Han sender til og med Den Hellige Ånd for å forstyrre deg, dra deg, elske deg. Men, med evangelisten Billy Grahams ord, «selv etter alt dette, er det din avgjørelse om du vil ta imot Guds frie tilgivelse eller fortsette i din fortapte tilstand» (How to Be Born Again, s. 162).

Ny fødsel, billedlig talt
Var det dette Jesus mente da han insisterte på at vi må bli «født på ny»? Kanskje vi trenger en litt dypere forståelse av dette billedlige uttrykket.

Vi forstår hvor lite vi selv bidrar til vår egen naturlige, fysiske fødsel. Unnfangelsen er det foreldrene våre som tar seg av. Vi bidro ikke til den prosessen. Vi er et produkt av deres forening, ikke årsaken til den.

Våre mødres kropper nærer og utvikler vår egen lille kropp helt til vi kan klare å overleve utenfor livmoren. Alt vi trenger for vekst og modning under svangerskapet mottar vi fra mødrene våre. Når dagen kommer da vi skal bli født, er vi passive. Vi bidrar ikke til å bestemme fødselsdagen vår. Vi kan ikke forhindre den. Derfor bruker vi også en passiv form når vi snakker om det: Et barn fødes. En mor føder. Fødselen er noe som skjer med oss ​​uten noen beslutning eller samarbeid fra vår side.

Jesus var ikke uforsiktig da han valgte å benytte akkurat dette bildet om vår omvendelse fra vantro til tro. Apostelen Johannes bruker det samme passive bildet når han introduserer oss for Jesus i åpningsversene i sin evangeliebok: «Men alle som tok imot ham (Jesus), dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud» (Joh 1,12-13). Jesus forklarte videre til Nikodemus: «Det som er født av Ånden, er ånd» (Joh 3,6). Gud er den eneste aktøren her. Vår nye trosfødsel er noe vi mottar, ikke noe vi gjør.

Dette betyr også at mennesker ikke føder ferdiglagede Guds barn med en naturlig kunnskap og tillit til ham. Fysisk liv kan ikke produsere åndelig liv. Vanlig fødeprosess frembringer ikke et hjerte som banker i tro, produserer ikke en sjel som kjenner sin sanne Skaper, Frelser og Konge. Vi behøver en ny fødsel – en andre, åndelig fødsel.

Gud gir en ny fødsel
Gud må gjøre dette selv, fordi «dere var døde på grunn av misgjerningene og syndene deres» (Ef 2,1). Det betyr ikke «for det meste død», som helten Wesley i filmen Prinsessebruden. Vi har ikke noe åndelig liv i oss overhodet, før Gud gir oss troens liv ved en ny fødsel. Ingen som er gravlagt på kirkegården kan føre seg selv tilbake til fysisk liv. Heller ikke kan en som er åndelig død føre seg selv til åndelig liv. «Gud er rik på barmhjertighet. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre misgjerninger. Av nåde er dere frelst» (Ef 2,4-5).

Herren har to verktøy han benytter for å gi oss denne andre, åndelige fødselen: Dåpen og Guds Ord. Jesu ord til Nikodemus henviser tydelig til vår dåp: «Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike» (Joh 3,5). Den Hellige Ånd kommer til vannet i dåpen for å føre oss til tro. Derfor kan apostelen Peter si at vannet i storflommen «er et bilde på dåpen, som nå frelser også dere» (1 Pet 3,21). Som storflommens vann førte død og ødeleggelse over Guds folks fiender og løftet Noah og hans familie i arken i sikkerhet, fører dåpens vann død og ødeleggelse over vår syndige natur og løfter sjelene våre i sikkerhet ved troen.

Samme apostel forsikrer oss om at Guds Ord har samme virkning på dem som hører det. «Dere er født på ny, ikke av forgjengelig sæd, men av uforgjengelig, ved Guds levende ord som er og blir» (1 Pet 1,23). Når Gud bruker oss eller andre til å forkynne evangeliet til mennesker som aldri har hørt det før, har dette Ordet kraften til å skape tro. De som tror er blitt født på ny ved det Guds Ord de hører.

«Født på ny» rett forstått
Hvis en luthersk venn eller din lutherske pastor snakker om å bli født på ny, handler det om den mirakuløse gaven Gud gir når han kaller oss til tro – nytt åndelig liv. Selv om folk ikke fullt ut forstår bildet om en ny fødsel eller ikke har tenkt særlig over denne prosessen Bibelen beskriver, er hver og en som har en sann tro på Jesus blitt født på ny. I hvert eneste tilfelle er denne nye fødselen en gave fra Gud gitt til de troende i dåpen eller ved Guds Ord alene. Derfor kan du godt si at uttrykket «gjenfødt kristen» er overflødig og egentlig unødvendig å nevne, siden jo hver eneste kristen er født på ny.

Mange, om ikke de fleste, av vennene dine i evangeliske samfunn eller baptistkirker vil forbinde det å «bli født på ny» med at de har forpliktet seg til Jesus, enten da de først kom til tro eller da de senere hadde en sterk og dyp åndelig opplevelse. De tok en personlig beslutning om å stole på og følge ham. Vi kan ikke nekte for at de opplevde at de tok en beslutning. En slik beslutning er imidlertid ikke årsaken til troen. Den er heller ikke selve troen. Den er høyst et produkt av troen, på samme måte som kjærlighet og gode gjerninger følger av troen. Faren ligger i å stole på noe vi selv gjør for å bli frelst. Frelsen kommer fra Gud alene, ved troen som han gir oss som en gave.

Hvis vennene dine tenker at det å bli født på ny var deres avgjørelse i stedet for bare Guds gave, kan du kanskje hjelpe dem til å forstå bildet av fødselen bedre. Guds nåde ser enda herligere ut når vi forstår den nye fødselen vår som en gave fra ham.

Fra Forward in Christ 3/2023