”Hvorfor har vi det ikke bedre når vi har det så godt?” Dette var tittelen på en bok som kom ut for noen år siden. Hvorfor fins det så mange ulyk­kelige mennesker i dag? Vi har det så utrolig godt i det samfunnet vi lever i. Vi har overflod av alle ting. Likevel er mange så utilfredse og misfor­nøyde med tilværelsen. De har så vanskelig for å slå seg til ro med det de har. Hva kan årsaken være? Kan årsaken til at mennesker aldri synes å bli fornøyd, være at den lykken de er på jakt etter, ikke er den sanne lykken? Kan årsaken være at de arbeider ”for den mat som forgår”, og ikke for ”den mat som består og gir evig liv” (Joh 6,27)?

For stadig flere mennesker i vår tid er det ikke lenger kristendommen som er svaret på deres søken etter frelse. Jesus Kristus er ikke lenger den frelser mennesker leter etter. De vil ha en annen frelser og en annen type frelse.

Mange menneskers oppfatning av hva frelse er, har med rent jordiske og materielle begreper å gjøre. De vil først og fremst få det godt her i livet og få realisert seg selv, som det heter. De vil gjøre karriere på ar­beidsplassen. De vil bli anerkjent og lagt merke til. Derfor vender de seg heller til slike ”frelsere” som kan hjelpe dem med dette. De vender seg til slike som kan gi dem det gode livet. De vil leve et rolig, sorgløst, be­kvemmelig og lykkelig liv. De skal nok tilhøre kirken og bekjenne Kris­tus med munnen, men på én betingelse: At de også får lov til å søke sin lykke her i verden.

Så fins det slike som vil ha en frelser som tilfredsstiller deres egenrett­ferdighet. De forkaster ikke religionen. De vil gjerne høre til de troende. Men de vil ikke høre noe om egne synder. At de selv skulle behøve en frelser fra synd, er en fremmed tanke for dem. Derfor vil de ikke ha en frelser som formaner dem å tenke over sin evige salighet. De vil ikke ha en som advarer dem mot fortapelsen og helvetet, eller som ber dem om å rette blikket mot himmelen. De vil ha en frelser som lar dem få leve som de selv vil og ikke blander seg inn i deres livsstil. De behøver ikke en frelser fra synden. De behøver ikke evangeliet som forteller at frelsen er av nåde alene, ved troen på Jesu Kristi gjenløsningsverk alene.

Det sier seg selv at i denne sammenhengen er ikke Jesus Kristus aktuell for dagens mennesker. Han er ikke den frelseren de trenger. Men dermed blir aldri menneskene lykkelige. Dermed blir de aldri fornøyd. For den frelse som han vil gi, er den sanne frelse og den sanne lykke. Han gir oss ikke mat som forgår, men en mat som består og gir evig liv.

Hvilken frelser søker vi? Søker vi en som kan gi oss det gode liv? Eller en som kan tilfredsstille vår egenrettferdighet? Eller en som kan gjøre dette livet så behagelig som mulig? Eller søker vi en frelser som kan gi frelse oss fra synden og døden og gi oss evig liv hos Gud? Dersom vi søker den sistnevnte, finner vi ham i Jesus Kristus og bare i ham. For en slik Frelser er han! Ved sitt fullkomne liv, sin uskyldige lidelse og død for alle mennesker, har han gitt oss den virkelige og sanne frelse, frelsen for våre sjeler, det evige livet. Må vi alle sammen søke denne Frelser, lytte til hans ord om syndenes forlatelse og evig liv, og ta det til oss og holde fast ved det!

Egil Edvardsen