Hva er det som skal avgjøre hvor ofte vi som kristne deltar i Herrens nattverd? Tradisjon? Gammel vane? Fordi resten av forsamlingen gjør det? Hvor­for skal vi delta i nattverden ofte?

• På grunn av hva nattverden er 

Nattverden er ”vår Herre Jesu Kristi sanne legeme og blod under brød og vin, innstiftet av Kristus selv, for at vi kristne skal ete og drikke det”.

I nattverden gir Jesus oss sitt sanne legeme og blod. Brødet og vinen er ikke bare symboler på hans legeme og blod, for Kristus sier: ”Dette er mitt legeme… Dette er mitt blod” (Matt 26,26-28). I nattverden får vi derfor Kristi eget legeme og blod under brød og vin. Brødet og vinen er så nært forenet med hans legeme og blod at Paulus sier: ”Velsig­nelsens beger som vi velsigner, gir det oss ikke del i Kristi  blod? Brødet som  vi bryter, gir det ikke del i Kristi legeme?» (1 Kor 10,16).

Dette er et mysterium som over­går vår forstand. Men vi tror det, fordi Guds ord sier det. Thomas Kingo uttrykker dette så fint i en av sine nattverdssalmer:

Jeg tror og vet hva her jeg får,
om enn min sans det overgår,
jeg får min Jesus sant og rett,
av dette måltid blir jeg mett. 

Hvordan det skjer er skjult for meg,
her har han ikke vist oss vei,
min sans så høyt vil aldri nå,
jeg har hans ord å lite på.
(Norsk Salmebok 636, v. 5 og 8).

Bare dette burde være nok til at vi ville delta i nattverden ofte. Tenk hvilket under at Jesus vår Frelser gir oss seg selv til å ete og drikke! I nattverden får vi det legemet som han ofret for oss, og det blodet som han utøste for oss på korset.

• På grunn av hva nattverden gir 

Hvorfor gir Kristus oss sitt eget legeme og blod? Han sier: ”Dette er mitt legeme som gis for dere… Denne kalk er den nye pakt i mitt blod som utøses for dere” (Luk 22,19-20). Han gav sitt legeme og sitt blod for oss. For at vi skulle slippe å dø for all evighet, ofret han sitt legeme og blod for oss. På grunn av hans død, er vi fri – fri fra synden, døden og djevelens makt. I natt­verden gir han hver av oss per­sonlig selve seglet og garantien på dette, nemlig sitt eget legeme og blod under brød og vin. Derfor sier også presten til hver nattverds­gjest under utdelingen: ”Dette er Jesu legeme som er gitt for deg… Dette er Jesu blod som er utgytt for deg…”

Hvilken trøst det er for en syn­debetynget sjel å få høre de forlø­sende ordene: ”Gitt og utgytt for deg…”. Fordi vi er svake og faller gang på gang, trenger vi å få høre disse ordene ofte.

• På grunn av vår egen nød 

Hvem kan si at han ikke behøver disse gavene: Tilgivelse, styrke, trøst, fred…? På grunn av syndene som vi begår hver eneste dag, blir troen svakere, og den står i fare for å dø. Dersom vi mister troen, mister vi også det vi eier ved troen, syndenes forlatelse, evig liv og sa­lighet. Hvem er så sterk at han klarer seg uten den styrke Jesus vil gi oss i nattverden? Hvem er så villig i sin tjeneste for ham at han klarer seg uten den frimodigheten og iveren som følger av vissheten om syndenes forlatelse?

Deltakelse i Herrens nattverd er ikke en god gjerning som vi fortje­ner Guds nåde gjennom. I nattver­den får vi derimot den nåde og til­givelse som vi så sårt trenger. Gud er giveren. Vi er mottakerne.

Luther sier i den store katekis­men:
”Nå sier du kanskje: Hva skal jeg gjøre når jeg ikke føler en slik nød og ikke kjenner noen hunger og tørst etter sakramen­tet? – Jeg svarer: De som er slik innstilt at de ikke kjenner noe slikt, de skal få det råd at de holder et oppgjør med seg selv, så de kan bli klar over om de har kjød og blod. Hvis du da finner ut at du fremdeles har det syndige kjød, så skal du ta for deg Paulus´ brev til galaterne, og se hva slags frukter dette kjød bærer. Paulus sier: Kjødets gjer­ninger er åpenbare, nemlig ekte­skapsbrudd, hor, urenhet, utukt, avgudsdyrkelse, trolldom, fiend­skap, strid, misunnelse, vrede, stridigheter, partier, hat, mord, fyll, festing og annet slikt (Gal 5,19).

Om du da ikke kan føle dette, så må du i hvert fall tro Skriften. Den lyver ikke for deg, for den kjenner ditt kjød bedre enn du kjenner det selv. Ja, og Paulus setter strek under dette i Rom 7,18: Jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor det intet godt.”

• På grunn av Kristi befaling 

Kristus inviterer oss innstendig til nattverdsbordet når han sier: ”Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg!” (1 Kor 11,25). Det er Kristus vår Frelser og Herre som taler disse ordene. Vi vet ikke alltid hva vi behøver. Vårt åndelige behov er skjult for vår natur. Men han vet hva vi behøver. Og han innbyr oss innstendig: Kom, spis og drikk!

Ja, vi vil delta ofte i Herrens nattverd! Jesus sier ikke hvor ofte, men vi forstår at han gjerne vil ha oss som sine gjester ved sitt bord ofte. Luther sa at om et men­neske ikke søkte eller ønsket Her­rens nattverd minst tre eller fire ganger i året, var det fare for at han eller hun hadde foraktet sakramen­tet og ikke lenger var en kristen.

En av grunnene til at mennesker kan holde seg borte fra nattverden, kan være følelsen av egen uverdig­het og frykten for å spise og drikke seg selv til dom, som Paulus sier (1 Kor 11,29). Tenk da på dette:

Herren sier ikke at vi må være sterke nok i troen og gode nok i livet for å være verdige nattverds­gjester. Det er faktisk motsatt. Det er når vi innser at vi ikke er gode nok, at vi behøver forsikringen om syndenes forlatelse for Jesu skyld. Nattverden er 100% Guds nåde og 0% egen verdighet og fortjeneste. Derfor behøver vi nattverden ofte. En slik ufattelig gave vil vi ikke forakte