Så gikk han ut i båten, satte over sjøen og kom til sin egen by. Der bar de til ham en mann som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Vær frimodig, sønn, syndene dine er tilgitt.» Noen av de skriftlærde sa da med seg selv: «Denne mannen spotter Gud.» Men Jesus så hva de tenkte, og sa: «Hvorfor går dere med onde tanker i hjertet? Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme: «Stå opp, ta båren din og gå hjem!» Og mannen reiste seg og gikk hjem. Da folkemengden så det, ble de grepet av frykt og priste Gud som hadde gitt mennesker slik makt. (Matteus 9,1-8)

Da Kristoffer Columbus la ut på oppdagelsesreise i august 1492, hadde han et klart mål. Han ville finne en sjøvei til India slik at handelen mellom Europa og India kunne bli enklere og tryggere. Vi vet at han ikke fant det han lette etter. I stedet fant han tilfeldigvis Amerika, og historien har vist at fra et økonomisk perspektiv var dette enda mer betydningsfullt enn sjøveien til India. Noen ganger er det sånn for oss mennesker at vi finner ting vi ikke leter etter, og iblant kan det vi finner være bedre enn det vi først lette etter. Mennene som i teksten vår fører vennen sin til Jesus, finner en lege som helbreder både kropp og sjel.

Den lamme mannen i teksten får en enda større gave enn evnen til å gå. Det står: Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Vær frimodig, sønn, syndene dine er tilgitt.» Jesus er sant menneske, og han forstår problemene våre. Han sier ikke til mannen: «Det er vel ingenting å syte for, at han ikke kan gå. Jeg har møtt de som har det mye verre». Nei, i stedet hjelper han mannen med det fysiske handikappet, men legg merke til hva Jesus gjør først. Først forkynner han at mannens synder er tilgitt. Det står at Jesus så mennenes tro. Han benytter da anledningen til å tilsi mannen tilgivelse for syndene hans. Vi ser i våre egne liv hvor lett det er å bli alt for opptatt av det fysiske og materielle. Det som har med kroppen å gjøre er jo så påtagelig. Et åndelig problem kan vi av og til feie under teppet og tenke at vi skal ta oss av dette en annen gang. En alvorlig fysisk sykdom derimot kan vi ikke bare utsette. Skaden av et forsømt andaktsliv viser seg kanskje ikke før flere måneder senere, men hvis vi får kuttet av den ene tommelen og venter med å stoppe blødningen til en annen dag når vi ikke har det så travelt, kan det hende at vi blør i hjel før den tid. Likevel er en åndelig skade farligere for mennesket enn en kroppslig, og behovet vårt for medisin for sjelen er enda større enn behovet vårt for medisin for kroppen. Jesus sier om forholdet mellom det materielle og det åndelige: Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men mister sin sjel? (Matt 16,26). Også her i teksten vår viser Jesus tydelig hva som er viktigst, ved først å gjøre noe med mannens største problem – synden.

Synden har mye til felles med en alvorlig sykdom. Noen sykdommer er ganske milde og påvirker oss bare til en viss grad. Hvis vi har ørebetennelse, betyr det at ørene våre verker og kanskje hører vi også dårligere for en tid. Likevel har vi ingen problemer med å bruke beina. En mer alvorlig sykdom som kreft kan påvirke hele kroppen vår. Når sykdomsforløpet er langt fremskredet, kan vi merke at hele kroppen til den syke lider. Selv om svulsten sitter i magen, påvirkes beina, som kanskje hovner opp og blir varme. Den syke er tynn og svak pga vanskeligheter med å spise og ta opp næring, og det blir vanskelig å stå og gå over lengre tid. Alle som har levd nært på noen som ble rammet av alvorlig kreft, har sett at sykdommen rammet hele mennesket. Slik er det også med den åndelige sykdommen som Guds ord kaller for synd. Synden er ikke et ubetydelig problem som vi kan riste av oss, slik som en mild forkjølelse. Synden påvirker oss på en gjennomgripende måte og har symptomer som viser seg i alle mulige situasjoner i livet. Når vi er barn, viser synden seg i uvillighet til å lytte til foreldrene våre, eller i at vi blir sure eller sinte når andre barn leker med våre leker. Når vi blir litt eldre, kan synden vise seg i at vi erter eller ler av andre barn på skolen, eller ved at vi ikke griper inn når vi ser noen andre bli ertet eller latterliggjort. Når vi blir voksne, viser synden seg på arbeidsplassen der vi sitter på lunsjrommet og snakker stygt om sjefen, eller når vi unødig hisser oss opp og kjefter på en kollega. Synden viser seg også i hjemmet når vi sier harde ord til dem vi elsker mest. Selv om synd på alle disse måtene, og mange flere, følger oss gjennom livet og i så måte ligner mye på en kronisk sykdom, fins det likevel en avgjørende forskjell. Mange livsvarige sykdommer kan vi leve med. Synden er verre. Derfor går Den Hellige Ånd også et steg videre når han, gjennom Paulus, beskriver menneskets åndelige helse før det er blitt omvendt slik: Dere var … døde på grunn av misgjerningene og syndene deres. Dere levde i dem på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i himmelrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige. Synden er altså å ligne med kroppslig død, ikke bare kroppslig sykdom. Før omvendelsen er mennesket åndelig dødt på grunn av synden.

Når Jesus forteller mannen at syndene hans er tilgitt, blir han møtt med stor skepsis av fariseerne (om enn bare i tankene). De mener at han spotter Gud. Hvem er han som mener han kan tilgi synder? Da stiller Jesus et merkelig spørsmål: Hva er lettest å si: ‘Syndene dine er tilgitt’ eller: ‘Stå opp og gå’?» La oss stanse litt opp ved det spørsmålet. På Jesu tid var legevitenskapen ikke på langt nær så utviklet som den er i dag. Når en person ble alvorlig syk, var det ofte ikke så mye som kunne gjøres. I dag har vi et høyt utviklet helsevesen med en enorm mengde ulike medisiner og behandlingsformer å benytte seg av når vi blir syke. Hvis den første legen vi møter sier at det ikke finnes noen kur, kan vi oppsøke en annen som kanskje har andre ideer. Mange sykdommer som på Jesu tid var uhelbredelige, eller rett og slett dødelige, er i dag relativt enkle å behandle og kurere. Men til tross for alle avanserte medisiner og behandlingsmåter, til tross for all ekspertisen innen anatomi og bevegelsesvitenskap, fins det ingen leger som kan si til en lam person: Stå opp og gå, for deretter å være vitne til at pasienten faktisk følger oppfordringen. Når Jesus spør hvilket av hans mirakler som er lettest å utføre, må vi si at helbredelsen hans av den lammes kropp er noe som er umulig for oss, til og med i dag. Bare Gud selv kan helbrede på den måten.

Hva med det andre miraklet Jesus utfører, det faktum at Jesus tilgir mannen hans synder? Vi har allerede snakket om hvor alvorlig det er med synden. At den følger oss gjennom livet og ikke er noe vi vokser ifra, hvordan den påvirker alle områder og stadier av livet vårt. Vi kan jo ikke skjule den på jobben og bare la den få utløp hjemme, eller motsatt. Når vi seriøst tenker på syndens omfang og alvor, forstår vi at det heller ikke er lett å si Syndene dine er tilgitt. Vi mennesker klarer ikke å oppfylle loven, vi kan ikke bli stående framfor Herren slik som vi er. Derfor trengs det tilgivelse. Men tilgivelse ble ikke kjøpt for en billig penge. Loven måtte oppfylles. Gud sier: Dere skal være hellige, for jeg er hellig. Da Gud så at ingen av oss var i stand til å følge denne viktige formaningen, sendte han nettopp Jesus Kristus for å utføre et dobbelt oppdrag. Dels skulle Jesus oppfylle loven i vårt sted, og dels skulle han ta vår straff på seg. Paulus skriver: Gud var i Kristus og forsonte verden med seg selv. Han tilregnet ikke menneskene deres overtredelser. Hvem kan gjøre det Jesus gjorde? Hvem kan leve et perfekt liv uten synd, og deretter dø for alle andres synder? Ingen! Da Jesus, vår bror og Frelser, hadde fullført begge disse fantastiske redningsaksjonene (hans aktive og passive lydighet), da var frelsen et faktum. Men siden Gud holder hele verdenshistorien i sin hånd, og har kontroll på alt som skjer, kunne Jesus allerede der og da, i teksten vår, si til den lamme mannen: Syndene dine er tilgitt.

Når Jesus spør hvilket av hans mirakler som er enklest å utføre, må vi innse at begge er umulige for oss. Bare Gud kan helbrede en livslang lidelse med bare et ord. Bare Gud kan vinne tilgivelse for syndene. For mennesker er det umulig, men for Gud er alt mulig.

Den lamme mannen og vennene hans oppsøkte Jesus fordi de var overbevist om at han kunne hjelpe dem. De søkte en lege og fant en frelser. Også vi får komme fram for Jesus med både våre materielle behov (tak over hodet, mat på bordet, en jobb å gå til, fysisk og mental helse) og våre åndelige behov (ny styrke, bedre selvtillit, utholdenhet i lidelser, tålmodighet med våre medmennesker og syndenes tilgivelse). Jesu måte å møte og behandle den lamme mannen på, viser oss at Frelseren bryr seg om både vår kropp og sjel, men at hans høyeste prioritet er vårt åndelige og evige liv. Amen!

(Fra Bibel og Bekjennelse 1/2023)