Kraften i Guds ord, som sekteristene ikke kan forstå, kommer fra ordet alene. Vi behøver ikke gjøre ordet fornuftig, tiltrekkende eller relevant. Treenigheten, inkarnasjonen, jomfrufødselen, forsoningen og Kristi oppstandelse er ubegripelig for menneskelig fornuft, absurd for verden og overgår alt det verden kan forestille seg. Ved å legge fornuften til ordet fører den grunnleggende svakheten i både katolisismen og sekterismen til at de setter fornuften over ordet…
Ordet er Gud-sentrert, mens fornuften er jeg-sentrert. Gud tåler ingen avguder i menneskenes hjerte. Fornuften begynner med meg selv og slutter med meg selv, om den ikke tas til fange under lydigheten til Guds ord. Men selv da er ikke slaget endelig vunnet. Vi kan binde en gris aldri så fast; likevel vil den ikke slutte å hyle, sa Luther…
Botemidlet, som er den Hellige Ånd som virker gjennom ordet og sakramentene, krever ikke at vi har et større talent, en mer overbevisende tale, bedre illustrasjoner eller mer attraktive pastorer. Det som verden vil ha, forakter Gud. Det som Gud vil ha, hater verden. Gud vil at vi skal holde fast ved den hellige Skrift, den ufeilbare åpenbaring av hans mektige gjerninger, fra skapelsen på seks dager til de dødes oppstandelse når Kristus kommer tilbake på den ytterste dagen. Verden tilber suksess, men Gud priser trofasthet. Han løfter opp de svakeste av de svake – Gideon, Debora, David, Maria, Paulus – for å åpenbare sin makt og for å vise at hans nåde er nok. Konkordieformelen uttrykker med enkle ord hva det innebærer å være en bekjennende kristen:
«Vi har ikke til hensikt å prisgi noe av Guds evige, uforanderlige sannhet (noe som det heller ikke står i vår makt å gjøre) for timelig freds, ros og enighets skyld. En slik fred og enighet ville heller ikke bestå fordi den ville være i strid med sannheten og sikte på å undertrykke den. Enda mindre har vi i sinne å pynte på eller dekke over noen forfalskning av den rene lære og offentlig fordømte villfarelser. Men vi har en hjertelig lyst og kjærlighet til enighet og er for vår del av hjertet tilbøyelige og ivrige til etter beste evne å fremme en slik enighet. Vi ønsker en enighet som ikke krenker Guds ære, som ikke prisgir noe av det hellige evangeliums guddommelige sannhet, som ikke gir plass for den minste villfarelse, men bringer fattige syndere til rett og sann omvendelse, oppreiser dem ved troen, styrker dem i den nye lydighet slik at de på den måten blir rettferdige og evig frelst ved Kristi fortjeneste alene.»
(Fra «Liberalism: Its Cause and Cure», av Gregory L. Jackson.)