Hvilken historisk dag dette er for vår kjære LBK! Vi skal gå i gang med den store og herlige oppgaven å utdanne nye arbeidere i Guds vingård. Vi skal la vår dyrebare arv, Guds ords rene lære, føres videre til nye unge menn som skal utrustes til å forkynne evangeliet og undervise Guds ord for mennesker og være pastorer for våre medlemmer.

Vi takker Gud på denne dagen! Vi takker ham for at han har hørt våre bønner om å sende oss nye arbeidere i vingården. Vi takker ham for at han ikke har glemt oss i LBK, men har gitt oss konkrete bevis for at han vil at vår kirke skal fortsette å eksistere her i Norden. Vi takker Gud for at han har gitt oss så gode venner i Amerika som har kommet for å hjelpe oss i gang med denne store oppgaven. Og vi takker Gud for at han har oppvekt trofaste forbedere og støttespillere i vår egen kirke som hele tiden har holdt ut i bønn og oppmuntring og støtte på så mange måter. Må Gud velsigne oss fortsatt med slike trofaste kristne som ser hvor viktig det er at Guds ords rene lære får lyde fritt og klart i våre land også i framtiden.

Det har vært mange av oss som har tvilt på om det i det hele tatt var mulig for vår lille kirke å sette i gang dette store prosjektet. Men vi har på ny sett at det ikke er våre skrøpelige krefter det kommer an på i Guds rike, men Guds veldige kraft. Ja, det er overhode ingenting av menneskelig kraft det kommer an på, men bare Gud og hans nåde og makt. Gud har på ny vist oss at han kan gjøre mye mer enn det vi kan fatte og begripe. Han kan åpne dører der vi har trodd at det var helt stengt. Han kan løse opp knuter som vi trodde var helt uløselige.

Når vi nå skal gå i gang med vårt presteseminar, er det viktig at har klart for oss hva som er den egentlige hensikten. Hvorfor setter vi i gang dette? Hva er hensikten? Hva er vårt mål? Ja, hensikten kan jo ikke være noen annen enn det som er hensikten med alt vi gjør i vår kirke, nemlig menneskenes frelse. Det er for at mennesker skal bli frelst og bli evig salige at vi nå setter i gang. Vi skal altså ikke drive med teologisk undervisning her på Biblicum fordi vi synes det er kjekt. Vi skal ikke utdanne nye pastorer først og fremst for at ikke vår kirke skal dø ut. Men vi skal gjøre det først og fremst fordi mennesker skal bli frelst. Vi skal gjøre det for at evangeliet om Jesus Kristus, vår Frelser, fortsatt kan lyde klart og rent. Og evangeliet om Jesus er det eneste som kan frelse mennesker.

Paulus skriver i det første brevet til sin unge medarbeider Timoteus, i 4,16 følgende: "Gi akt på deg selv og på læren. Fortsett med dette! For når du gjør det, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg." Med disse ordene formaner apostelen sin gode venn Timoteus først og fremst til å gi akt på seg selv og på læren og til å fortsette i denne læren, og han lover Timoteus at idet han gjør dette vil han frelse både seg selv og dem som hører ham. Men samtidig gjør Paulus det også klart at dersom en tjener i Kristi rike gjør menneskenes frelse til sitt mål, må han følge disse tre apostoliske formaningene. Så la oss i dag når vi skal åpne vårt nye presteseminar, tenke litt over dette:

Hensikten med vårt nye presteseminar: Menneskenes frelse
Dette oppfylles når vi…
1. gir akt på oss selv,
2. gir akt på læren,
3. fortsetter med dette.

1. Hensikten med vårt nye presteseminar oppfylles når vi gir akt på oss selv
Det er en meget nyttig påminnelse apostelen gir oss her. For vi har så lett for å tenke at det betyr ikke noe hvordan vi lever og oppfører oss. Det er ikke meg det kommer an på om mennesker skal bli frelst. Det er jo Guds ord som virker av seg selv. Og det er sant. Kraften i Guds ord er ikke fra oss, den er bare fra Gud. Vi kan ikke tilføre Ordet noe som helst. Evangeliet virker når og hvor Gud vil.

Likevel sier apostelen at vi skal gi akt på oss selv, for når vi gjør det frelser vi både oss selv og andre. Hva mener han? Han mener ikke noe annet enn det han skriver til Timoteus litt lenger ute i samme brevet. Der sier Paulus at Timoteus må omgås mennesker "i all renhet" (1 Tim 5,2). Og i det andre brevet skriver han følgende: "Du skal flykte fra ungdommens lyster og jage etter rettferd, troskap og kjærlighet, og etter fred med dem som påkaller Herren av et rent hjerte" (2 Tim 2,22).

Det er nemlig slik at mennesker ser først og fremst på hvordan vi lever. Det sies at livet taler sterkere enn ord. Og det er nok mye sant i det. Ved å føre et dårlig liv kan vi rive ned det vi forsøker å bygge opp med våre ord. Ved å oppføre oss dårlig overfor andre mennesker, ved å være dårlige eksempler eller forbilder, ved å leve i synd, kan vi hindre mennesker i å lytte til det vi ønsker å tale til dem. Dette gjelder ikke bare vi som er pastorer og dere som nå skal være studenter på Biblicum – selv om det ligger et særlig stort ansvar på oss som er pastorer og som skal bli pastorer å føre et liv "som er Kristi evangelium verdig" (Fil 1,27). Men denne formaningen gjelder også deg som er en kristen lekmann eller -kvinne. Det gjelder deg som er ung og deg som er gammel. Til alle kristne sier Gud i sitt ord: "Da (dvs. når vi blir fylt av kunnskap om Guds vilje) kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som fullt ut er etter hans gode vilje. Da bærer dere frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud" (Kol 1,10). For vi er alle eksempler eller forbilder for noen. Du som er far eller mor, er forbilde for dine barn. Du som er kristen på arbeidsplassen, er forbilde for dine ikke-kristne arbeidskamerater. Du som er eldre, er forbilde for de unge. Du som er ung, er forbilde for dine ikke-kristne venner.

Slik vil vi gi akt på oss selv, og slik frelser vi både oss selv og dem som hører oss.

Framfor alt vil vi gi akt på oss selv så vi ikke forsømmer Guds ord og sakramenter. Vi vil være trofaste og flittige hørere. Vi vil ikke holde oss borte når menigheten samles, men ofte komme sammen med andre kristne for å oppmuntre og styrke hverandre. For det er bare gjennom evangeliet i Ord og sakramenter at vi kan få visdom som leder til frelse. Å gi akt på seg selv og ens eget forhold til nådemidlene er noe som må vare livet ut. Vi blir aldri ferdig med å ta til oss av kraften i Guds ord. Vi trenger stadig nytt påfyll. For evangeliet fins ikke i naturlig tilstand i oss. Vi må hele tiden få høre det ytre, objektive ordet om Kristi forsoning og vår rettferdiggjørelse for Kristi skyld.

Dere som nå skal begynne å studere Guds ord på heltid, tenker kanskje at dette ikke blir noe problem for dere. Dere vil jo nå få rikelig anledning til å lese Guds ord. Dere skal virkelig studere og lese Guds ord både på hebraisk, gresk og svensk. Men likevel er det lett at teologistudiet bare blir et mekanisk studium av tekstene, uten at de får tale til hjertene. Derfor gjelder denne formaningen også dere. Ikke glem å tillempe Guds ord i lov og evangelium på dere selv. Ta til dere av formaningen, og ta til dere av trøsten i Guds ord!

Slik oppfylles hensikten med vårt nye presteseminar; dere frelser både dere selv og dem som hører dere.

2. Hensikten med vårt nye presteseminar oppfylles når vi gir akt på læren
Apostelen sier: "Gi akt på deg selv og på læren… For når du gjør det, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg." Dersom menneskenes frelse er det viktigste for oss i LBK og for vårt nye presteseminar, vil vi ikke minst måtte gi akt på læren.

Nå er det jo dessverre blitt slik i vår tid at alt det som har med lære å gjøre, har fått en negativ klang. I dag bruker man ofte uttrykket "kirkens lære" eller "kirkens dogmer" i negativ betydning. Vi lever i en post-modernistisk tid hvor menneskets egen personlige mening eller oppfatning om tro og religion blir framhevd på bekostning av den kristne lære slik vi finner den i Guds ord. Mange hevder at dersom vi legger for mye vekt på læren, hindrer vi faktisk utbredelsen av Guds rike. De betrakter rett og slett læren som en hindring for at mennesker skal bli frelst.

Men Paulus formaner oss altså: "Gi akt på læren!" Hvorfor? Fordi han vet at uten en ren lære, uten et rent evangelium, kan ikke mennesker bli frelst. I pastoralbrevene bruker Paulus ofte uttrykket "den sunne lære". Læren er sunn. Den gir god helse. Den bygger opp. Den menneskeskapte religionen som er så populær i vår tid, er derimot ikke sunn. Den bygger ikke opp. Den gir ikke god åndelig helse. Tvert imot, den gir åndelig død.

Når en bonde skal ut og så på markene sine, er han ikke bare opptatt av avlingen han skal få. Han tenker også på at såkornet må være godt. Om han sår med et dårlig såkorn, får han lite eller ingen avling. Om han sår med et godt såkorn, får han rik avling. Den som mener at det er viktigere å være opptatt av at mennesker blir frelst, enn at ordet som blir sådd, er rett, og at læren er ren, risikerer ikke å få noen åndelig avling i det hele tatt. Det fins mye kristelig aktivitet rundt omkring i våre land. Men er alt som blir sådd i forkynnelsen, god og sunn lære? Fører det mennesker til frelse?

Derfor formaner Paulus: "Gi akt på læren!" Denne formaningen gjelder også oss i LBK, og den gjelder oss nå når vi skal sette i gang med en fulltids presteutdannelse. Hvor viktig er det vel ikke at de som skal bringe læren videre til nye mennesker, selv har kjennskap til den sunne lære. Hvor viktig er det vel ikke at vi utruster oss slik at vi er stand til både "å rettlede etter den sunne lære og gjendrive påstandene til dem som sier imot" (Tit 1,9). "Anstreng deg for å stå din prøve framfor Gud, så du kan være en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, men rett deler sannhetens ord," skriver Paulus i det andre brevet til Timoteus (2 Tim 2,15).

Dette siste er ikke minst viktig når vi nå skal starte et eget presteseminar. Hvor viktig er det vel ikke at LBKs presteseminar er et seminar hvor sannhetens ord blir rett delt i lov og evangelium! Ifølge Martin Luther er det bare den som kan skille rett mellom lov og evangelium som kan kalles en doktor i teologi. Hvor mye skade kan vel ikke en sammenblanding av lov og evangelium i forkynnelsen gjøre! En slik forkynnelse kan ikke føre mennesker til frelse. Så derfor: Gi akt på læren! Gi akt på å dele rett mellom lov og evangelium!

Og ikke minst dette: Læren er ikke vår, men Guds. Den kristne lære er ikke en menneskelig oppfinnelse, men kommer fra Gud. Derfor kan vi ikke gjøre med læren som vi vil. Vi kan ikke stryke bort fra læren det vi ikke synes om eller fikse litt på det så det passer bedre for det moderne mennesket. Om vi som forkynner Guds ord, for vår egen kjøttslighets skyld gjerne skulle hatt lyst til å pynte litt på læren og gjøre den mer spiselig for folk, skulle vi ha gjort stor skade. Ja, faktum er at en lære som ikke springer ut av Guds ord, kan ikke frelse mennesker. Så derfor: La oss gi akt på læren, for bare gjennom den kan vi frelse oss selv og dem som hører oss.

3. Hensikten med vårt nye presteseminar oppfylles når vi hele tiden fortsetter med dette
Fra i dag av skal det her på Biblicum i Ljungby bli undervist nesten daglig i Guds ords rene lære. Fra i dag av kan våre studenter og pastorer og ellers alle som ønsker, komme her og sitte ned for å fordype seg i Guds ords lære. Hensikten er, som vi sa, at mennesker skal bli frelst. Hensikten med vårt nye seminar er ikke først og fremst å bygge opp en sterk forskningsinstitusjon, selv om det også er viktig å drive med bibeltro bibelforskning. Hensikten er heller ikke at Biblicum skal bli et forum for teologiske debatter. Hensikten er at stadig nye pastorer skal utdannes til trofast tjeneste i Guds rike. Hensikten er å utruste stadig nye trofaste hyrder for menneskenes sjeler. For hensikten er at mennesker skal bli frelst.

For at dette skal skje, vil vi be Gud om kraft og hjelp så vi ikke glemmer denne store hensikt. Vi vil be ham om kraft slik at vi fortsetter uavbrutt å gi akt på oss selv og på læren. For når vi gjør det, skriver Paulus, skal vi frelse både oss selv og dem som hører oss.

Ettersom vi fortsatt befinner oss i den stridende kirken på jorden, vil det i framtiden komme nok av fristelser til å gi opp. Vi kan være helt sikre på at kirkens hovedfiende ikke vil sitte stille å se på det som skal skje her på Biblicum. Han vil gjøre alt han kan for å forsøke å ødelegge og rive ned.

Vi vet ikke hva framtiden vil bringe. Alt ligger i vår allmektige Faders hender. Vi vet ikke hvilke frukter vårt arbeid vil bringe. Også det ligger i Guds hånd. Men det han venter av oss, er trofasthet. Han venter av oss at vi hele tiden fortsetter med å gi akt på oss selv og på læren og ikke slutter med dette.

Og så har han gitt oss rike løfter. Han har sagt at vi skal høste når tiden er inne, bare vi ikke gir opp (Gal 6,9). Det er ikke til å unngå at vi kommer til å bli trette mange ganger. Kanskje vil vi også møte tider av motløshet og tvil. Ikke minst gjelder det dere som skal studere. Noen ganger kan det komme til å butte imot med alle studiene. Hodene blir trette, og hjertene blir motløse. Dette vet han som vet alt. Han kjenner våre svakheter. Derfor har han også lovet å være med oss og gi oss den kraft vi behøver. Vi skal ikke gjøre dette alene. Nei, faktum er at det er han som skal gjøre det for oss. Tenk på dette: På tross av vår svakhet har han betrodd oss sitt eget ord. På tross av vår skrøpelighet har han gitt oss evangeliet for at vi skal bringe det videre til mennesker, og gjennom det evangeliet som vi skrøpelige mennesker forkynner, frelser han både oss selv og dem som hører oss.

I 2 Kor 4 skriver Paulus noen trøsterike ord som jeg til sist vil at vi alle skal ta med oss på denne viktige dagen for vår kirke. Han skriver bl.a. i det femte verset: "Vi forkynner ikke oss selv, men Jesus Kristus som Herre…". Og lenger fram i det sjuende verset sier apostelen: "Men vi har denne skatten i leirkar, for at det skal bli klart at den veldige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv." Vi er skrøpelige, det er sant! Vi er leirkar som lett kan knuse. Men i dette svake leirkaret har Gud deponert en skatt! Denne skatten er evangeliet. Vi har fått evangeliet om den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus, han som døde og oppsto for alle for at vi skulle bli frelst. La oss fortsette å gi akt på oss selv og på læren. Da skal vi frelse både oss selv og dem som hører oss. Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)