BIBELEN

Ikke
oppdiktede
sagn...

men
Guds eget
ord, og
derfor...

"Det var en gang..." Slik begynner de fleste eventyrene. Verdens litteraturen er full av myter og eventyr. Det fins skapelsesmyter og syndeflodsmyter blant hedningefolk over hele verden. Det fins myter om guder og legender om hellige personer. Her i Norge kjenner vi best til alle folkeeventyrene. Alt dette er oppdiktede fortellinger som kanskje har en kjerne av sannhet i seg, historier som har gått i arv fra generasjon til generasjon og har utviklet seg og forandret seg i takt med tiden og kulturen.

Det er stadig flere og flere mennesker som mener at Bibelen også består av mange slike myter og eventyr. Såkalte forskere har funnet ut at mange fortellinger i Bibelen har paralleller til andre lignende fortellinger eller myter i andre skriftlige kilder. Dermed konkluderer de med at Bibelen også egentlig består av mange slike myter og legender, og at det meste altså ikke er historiske hendelser. Vår oppgave er å forsøke å komme bakom mytene for å finne den virkelige kjernen av sannhet.

Men vi tror at Guds ord slik det står skrevet, virkelig er kjernen og sannheten. Vi trenger ikke gå "bakom" ordet for å finne kjernen.

Bibelen er...
1. ikke oppdiktede sagn og eventyr, men
2. Guds eget ord, og derfor
3. et lys i livet vårt.

1. Bibelen er ikke oppdiktede sagn og eventyr
I dagens evangelium hørte vi om en hendelse som nok mange mennesker har problemer med å godta og som de nok vil klassifisere som en myte. Det var de tre disiplene Peter, Jakob og Johannes, som fikk være med Jesus opp på et fjell hvor han ble forklaret for øynene på dem, og de fikk se Moses og Elias sammen med Jesus. I tillegg hørte de en røst fra himmelen som sa: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Hør ham!"

Nå er det bare det at dersom vi hevder at dette må være en oppdiktet fortelling og altså ikke noe som virkelig har skjedd, kommer vi i konflikt med Peter selv som i dagens episteltekst sier følgende om denne hendelsen: "Det var ikke oppdiktede sagn vi holdt oss til da vi kunngjorde for dere vår Herre Jesu Kristi kraft og hans komme. Nei, vi var øyenvitner og så hans guddommelige storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader den gang røsten lød mot ham fra den høyeste Herlighet: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i." Vi hørte selv denne røsten lyde fra himmelen, da vi var sammen med ham på det hellige fjell."

Peter forsikrer oss at han ikke kommer med noen myter. Bibelen er ikke en eventyrbok, men en bok som inneholder den største sannhet. Bibelen inneholder virkelig historie. Det er i alle fall det Bibelen selv hevder.

De jødiske rabbiene var glad i spinne myter omkring Det gamle testamentet. Disse mytene ble en del av den jødiske Talmud. Der fins det legender om engler og myter som er laget omkring mange av navnene i Det gamle testamentet. I nytestamentlig tid ble mange av disse jødiske mytene blandet sammen med myter fra de greske og østlige religioner til en herlig blanding som ble kalt for gnostisisme. De gnostiske mytene ble brukt til å oppnå såkalt høyere kunnskap om åndelige ting. Det merkelige var at det var de intellektuelle og lærde på denne tiden som følte seg tiltrukket av mytene og symbolikken. Antakelig var det slik fordi mytene ikke gav klare svar men tvert imot fungerte som et fint utgangspunkt for menneskenes frie spekulasjoner. Og er det ikke nøyaktig det samme som skjer i vår tid, når såkalt høyere forskning påstår at de vil trenge bakom de hellige skriftene for å finne den egentlige sannheten? Det naturlige mennesket har alltid elsket å spekulere.

Nå har Bibelen selv forutsagt dette, at mennesker skal vende seg bort fra Guds ord og i stedet holde seg til sagn og myter. Den sier at "det skal komme en tid da folk ikke lenger kan tåle den sunne lære; men slik de finner det for godt, skal de ta seg lærere i mengdevis, for de vil ha det som klør i øret. De skal vende sitt øre fra sannheten og holde seg til myter" (2 Tim 4,3-4).

2. Bibelens ord er Guds ord
Men Peter bevitner at det de hadde opplevd med Jesus, slett ikke var myter. Det hadde overhode ingenting med oppdiktede sagn å gjøre. Det hadde virkelig skjedd. De hadde sett det med egne øyne, og hørt det med egne ører. Den aldrende Peter hadde aldri kunnet glemme det som skjedde der oppe på fjellet. Han hadde sett Guds Sønns herlighet. Han hadde hørt de herlige ordene fra Guds egen munn: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i! Hør ham!" Alt dette hadde virkelig skjedd. Det var ikke en myte. Det var ikke et sagn. Det var ikke noe han hadde drømt. Det var ikke oppdiktede ting.

Og hvordan er det med oss? Hvordan er det med vår tro? Er det bare legender vi tror på? Er det bare myter vi holder oss til? Er det bare symboler og allegorier som vi trenger hjelp av de kloke og vise i denne verden for å kunne forstå? Er det med andre ord bare menneskelig visdom vi bygger vår tro på? Hvilke elendige mennesker er vi ikke om det er slik! Hvilken usikker grunn å bygge troen på! Om vi bygger vår tro på menneskelig diktning, er vi de elendigste av alle mennesker. Da bygger vi virkelig på sandgrunn. Da står vi ikke på det faste fjellet.

Nei, vår tro står på fast og sikker grunn. Den er grunnlagt på Guds ord. Vi trenger ikke gå bakom Guds ord. Vi trenger ikke lese mellom linjene. Guds ord er sannheten. I motsetning til "oppdiktede sagn", og i tillegg til Peters personlige opplevelse av Jesu herlighet på forklarelsens fjell, har vi nå "profetordet" som står "desto fastere for oss".

Peter hadde sett og hørt alt dette personlig. Det har ikke vi. Ingen av oss har sett Jesus med egne øyne eller hørt Guds røst fra himmelen med egne ører. Hva har da vi å bygge troen på når vi ikke har noen personlige opplevelser? Vi har "profetordet", skriver Peter.

De kristne som Peter skrev dette brevet til, hadde heller ikke sett og hørt det Peter hadde sett og hørt. Men de hadde "profetordet". Hvilket ord er så dette "profetordet"? Det er "profetordet i Skriften", sier han i vers 20. Og i det neste verset sier han at dette profetordet i Skriften er Guds eget ord, talt gjennom mennesker. Han sier: "Aldri er noen profeti båret fram fordi et menneske ville det; men drevet av den Hellige Ånd talte mennesker ord fra Gud."

Legg merke til hvordan Peter formulerer seg her! Han sier at mennesker talte ord fra Gud drevet av den Hellige Ånd. Det som profetene talte og skrev, var altså ikke bare noen tanker som de hadde kommet på og som Gud hadde gitt dem. Men de talte og skrev selve ordene Gud hadde gitt dem. Det Hellige Ånd hadde drevet dem til å tale og skrive nøyaktig de ordene de talte og skrev. Bibelen er blitt til ved en ord-inspirasjon, eller det som vi med et fint ord kaller for verbal-inspirasjon.

Da profetene talte til folket, sa de: "Så sier Herren." Profetene talte ikke egne oppdiktede ting. De gav bare videre det de hadde fått av Herren. De greske filosofenes ord hadde sitt utspring i deres egne skiftende tanker. Guds profeters ord hadde sitt utspring i Gud selv. Derfor står det så mye, mye fastere. David sa i 2 Sam 23,2: "Gjennom meg taler Herrens Ånd, hans ord er på min tunge." Og profetene Jeremia sa at Herrens ord var lagt i hans munn (Jer 1,9). Og til Moses sa Gud: "Dette er de ord du skal tale til israelittene" (2 Mos 19,6).

Så hva er det vi altså bygger troen vår på? Er det sagn og myter oppdiktet av feilende mennesker? Nei, det er Guds eget Ord i den hellige Skrift. Vi bygger på "profetenes og apostlenes grunnvoll" (Ef 2,20). Apostlenes og profetenes ord i den Hellige Skrift er vår tros faste grunnvoll.

3. Bibelen er et lys i livet vårt
De jødiske rabbinernes ord, de greske filosofenes ord, de gnostiske spekulantenes ord, de moderne teologenes og bibelkritikernes ord - de er bare menneskeord, alle sammen. Sammenlignet med profetordet er det ikke en gang verdt det papiret de er skrevet på.

Men profetordet står fast. Det svikter ikke. Guds ord i Bibelen er som "en lampe som lyser på et mørkt sted", skriver Peter. Hvilket fint bilde! Tenk deg et mørkt sted langt borte fra alle lysene her i byen. Ikke ett eneste lys skinner. Du kan ikke se en hånd foran deg. Og så tennes det et lite lys, og du kan plutselig se alle ting klart. Slik er Guds ord. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted.

Det fins mange mørke stunder i livet for de fleste av oss. Det fins tider av tvil og anfektelser. Det fins tider da synden i oss, gjør det mørkt inne i oss. Vi har uro i samvittigheten. Vi har ufred i sinnet. Vi plages med skyldfølelse. Kanskje er det en bestemt synd som vi har begått og som plager oss. Eller det kan komme tider da vi blir psykisk slitne. Vi blir deprimerte og har lyst til å gi opp. Vi blir motløse og trette.

I et slikt mørke trenger vi lys. Guds Ord er et slikt lys, ja, det er det eneste lys som kan hjelpe i livets mange mørke stunder. Det har det i alle fall hvert for meg. Tror dere jeg har gått til de norske folkeeventyrene når jeg har vært deprimert? Tror dere at jeg har lest greske filosofer for å bli oppmuntret? Tror dere jeg har gått til en av de liberalteologiske bøkene jeg har stående i bokhyllen hjemme når jeg behøvde hjelp med et av livets mange problemer? Nei, jeg har gått til Guds eget Ord i Bibelen. Og gang på gang har dette ordet vært som en lampe som er blitt tent og gjort det lyst igjen i livet mitt. Jeg er sikker på at dere har gjort de samme erfaringene.

Det fins mange mennesker som har sagt og skrevet mange fine og kloke ting, men når det kommer til stykket er det bare Guds Ord som kan gi virkelig lys. Menneskeord er som et stearinlys som brenner ned på noen timer. Det lyser en liten stund, men så er det slutt. Guds Ord er som et lys som aldri slokner. Det brenner hele tiden med en klar og ren flamme. Evangeliet om Jesus Kristus som døde for alle våre synder på korset, slukkes aldri ut. Ordet om korset er stadig like nytt og friskt og brennende. Ordet om Guds kjærlighet og nåde i Jesus lyser for oss hver eneste dag. Hver morgen kan vi stå opp til en ny dag i vissheten om at vi eier Guds nåde og tilgivelse. Hvorfor kan vi være sikre på det? Fordi profetordet i Skriften sier det.

Gud sa til Peter, Jakob og Johannes der oppe på fjellet: "Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Hør ham!" Ja, vi vil høre på ham. For han har det ord som kan gi oss lys i livet. En gang spurte Jesus disiplene: "Vil også dere gå bort?" Da svarte Peter: "Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livets ord" (Joh 6,67-68). Vi har heller ingen andre steder å gå enn til Ham som er vår Herre og Frelser, og som har det evige livets ord. Amen.

Tilbake til prekenarkivet