Redaksjonelt 2-2000
Ansvarlig redaktør: Egil Edvardsen

"Dersom din bror gjør en synd..."

"Dersom din bror gjør en synd...", sier Jesus i Matt 18,15. Det er ikke til å komme forbi at også kristne faller i synd. Det er en stor misforståelse å tro at det å bli en kristen innebærer syndfrihet. Vi kristne har egentlig ikke mye å rose oss av overfor de ikke-kristne. Også vi synder. Og dette er noe som plager oss og gjør oss fortvilet. Synden svekker vår åndelige kraft. Den gjør oss trette og motløse. Dersom synden får herske i oss, er det fare for at vi vil miste troen helt.

Fins det noe herligere for en synder å få høre enn Jesu ord: "Dine synder er tilgitt. Jeg har sonet straffen for hver eneste synd. For min skyld går du fri." Ordet om tilgivelse og oppreisning trenger vi å få høre dag etter dag. Vi trenger å få det innprentet i oss at Gud tilgir oss for Jesu skyld. Ellers mister vi gleden og motet, og til slutt mister vi troen.

I det samme kapitlet hos Matteus forteller Jesus lignelsen om den bortkomne sauen. Jesus er den gode hyrden som sørger for sin hjord. Dersom en i flokken går seg vill, går han ut på leting etter ham, og kaller på ham til han finner ham. Og når han finner ham, løfter han ham opp på sine skuldre og bærer ham hjem til seg. Slik er Jesus mot alle syndere. En slik innstilling har han til dem at dersom én går seg vill, dersom én faller i synd, vil han gjøre alt for å reise ham opp igjen og føre ham tilbake. Hvorfor? Fordi han ikke vil at han noen skal gå fortapt, fordi han er så glad i alle. Han døde jo for alle.

Denne holdningen til den som faller, vil Jesus at vi også skal ha. Vi skal hjelpe og tilgi den som har falt. "Hvor mange ganger skal jeg tilgi min bror?" spurte Peter Jesus. "Så mange ganger som sju?" Men Jesus svarte: "Ikke sju ganger, men jeg sier deg: Sytti ganger sju!" Og så fortalte Jesus lignelsen om den ubarmhjertige medtjeneren, om ham som hadde fått ettergitt av sin herre hele sin enorme, ubetalelige gjeld, men som ikke var villig til å tilgi den lille gjelden som hans medtjener hadde til ham selv (Matt 18,21ff). Vi blir opprørt over en slik ukjærlig, uforsonende holdning, og det gjør vi med rette. Men Jesus vil at vi skal gå i oss selv og tenke over vår egen holdning til våre medkristne brødre og søstre, og være villig til å tilgi og legge bak oss synd som er blitt begått.

Men vil da Jesus at vi bare skal glatte over alt, at vi bare skal unnskylde synden? Vil han ikke at vi skal si ifra? Jo, han vil at vi skal si ifra. Han vil ikke at vi skal unnskylde synden, for synd er ikke å spøke med. Synd i ordets rette betydning er brudd mot Guds hellige bud. Hver eneste lille synd som vi gjør, er nok til at vi utelukkes fra Guds himmel. Derfor er synd alvorlig, dødsens alvorlig. Og derfor er det så viktig at kristne brødre og søstre gjør noe "dersom vår bror gjør en synd...".

I Matteus 18 lærer Jesus at dersom en bror synder, skal vi ikke sitte passive, men vi skal gå til ham og forkynne loven for ham, først på tomannshånd, og dersom vår bror ikke vil høre på oss, sammen med en eller to andre og til slutt sammen med hele menigheten. Men dersom han vil høre på oss og omvende seg fra sin synd, ja, da "har du vunnet din bror", sier Jesus. Da har du vunnet en sjel for himmelen! La oss ikke nøle med å forkynne Guds ord, både lov og evangelium, for "en bror som synder". Det kan nemlig godt hende at vi kan redde ham eller henne for himmelen!

Bibel og Bekjennelse      Til hovedside