Redaksjonelt 3-1998
Ansvarlig redaktør: Egil Edvardsen

"Det fins jo så mange tolkninger!"

Hvordan kan vi vite at vår lære er den rette? Kan ikke også de andre like gjerne ha rett? Bibelen kan jo tolkes så forskjellig. Og er ikke én tolkning like god som en annen? Dette er vanlige argumenter som møter oss dersom vi våger å stå fram med en fast overbevisning ut fra Bibelen. I en tid med religiøs toleranse blir den som våger å hevde at han er overbevist om noe ut fra Guds Ord, betrakte som hovmodig og intolerant. Det er mye mer ydmykt og prisverdig å si seg være "underveis", som det så fint heter. Og dette høres ofte så vakkert og besnærende ut, at noen og enhver kan fristes til å gi dem medhold som hevder dette. Det er jo sant - det fins jo så mange tolkninger!

At ingen kan hevde at de kjenner sannheten fordi Bibelen kan tolkes på så mange forskjellige måter, er en av Satans gamle løgner. Denne løgnen sier at problemet egentlig ligger hos Bibelen. Bibelen er uklar. Den må bli tolket av mennesker! Og hver generasjon må tolke Bibelen på ny i lys av sin tid, blir det hevdet. Men hva blir følgene av dette? Følgene blir at den troende helt og holdent blir avhengig av menneskelige spekulasjoner og tanker. Disse skifter, som kjent, med tiden. Dermed kan den troende aldri vite sikkert hva han eller hun skal tro. Vi blir avhengig av skiftende menneskelige autoriteter, og kommer inn i et babylonsk fangenskap der vi blir bundet til å ha den samme oppfatningen som gjeldende "god teologi". Våger vi å heve røsten og si: "Det står skrevet i Guds Ord" og derfor tror vi det, blir vi straks arrestert og møtt med: "Ja, men det fins jo så mange tolkninger av Bibelen!"

Selvfølgelig er det riktig at ingen kan påberope seg å ha nådd fram til den fulle erkjennelse. Vi er enig med Paulus som sier at vi ennå bare forstår stykkevis (1 Kor 13,12). Det er først når Kristus åpenbarer seg for andre og siste gang, vi skal forstå fullt ut. Ennå er det mye som for oss er uklart og vanskelig å forstå. Men dette er ikke Bibelens feil, men skyldes det naturlige menneskets manglende evne til å forstå de åndelige ting (1 Kor 2,14). I seg selv er Bibelen klar og tydelig, og den trenger egentlig ikke tolkes.

De lutherske fedrene bekjente med stor frimodighet: "Vi tror, lærer og bekjenner at den eneste regel og rettesnor som all lære og alle lærere skal prøves og dømmes etter, er de profetiske og apostoliske skrifter i Det gamle og Det nye testamentet" (Innledningen til Konkordieformelen). Uten å skamme seg påstår de altså at Bibelen er den eneste autoritet som all lære og alle lærere skal prøves etter. De er ikke redde for å holde fram Skriftens autoritet. Og når de legger fram sin tro og overbevisning, gjør de det hele tiden med henvisning til Skriftens ord. Aldri fristes de til å bruke menneskelig fornuft som grunnlag for læren. Prinsippet de følger, går ut på at det ikke skal opprettes noen lære i kirken uten at det fins klare skriftbelegg.

Bibel og Bekjennelse      Til hovedside