Redaksjonelt 3/4-2000
Ansvarlig redaktør: Egil Edvardsen

I Den lutherske bekjennelseskirke har vi lært oss hva det vil si å seile i motvind. Det har vært lite medvind i de få årene vi har eksistert. En generell skepsis til små kirkesamfunn ("Hvordan kan de som er så få, ha rett?") og en utbredt motvilje til alt som smaker av "den rene lære" blant folk, utgjør en del av denne motgangen. Andre årsaker er egen skrøpelighet og udugelighet, indre stridigheter og partidannelser som heller ikke LBK er gått fri fra. Alt dette har bare vært nye bevis for oss på at vi ennå bare befinner oss "her nede". Vi har ennå ikke nådd fram til målet. Synd og menneskelig svakhet fortsetter å gjøre seg gjeldende. Striden er ennå ikke slutt. Den må fortsette til Gud selv griper inn og gjør ende på all strid.

Kirkens fiende ligger ikke på latsiden. Han er hele tiden aktiv. Nettopp forkynnelsen av det rene evangeliet om frelsen i Jesus Kristus vil han for alt i verden forsøke å hindre. Det eneste som kan binde Satan, er evangeliet. Der evangeliet om syndenes forlatelse av nåde alene for Kristi skyld alene og som mottas ved troen alene, uten gjerninger, ikke lenger blir forkynt, har Satan seiret. Der kan det ikke lenger skapes sann tro i menneskers hjerter. Dette gjelder alle kirkesamfunn. Selv om de har navn av å være "kristne" kirker, er de det egentlig ikke lenger dersom evangeliet har forstummet og i stedet er blitt erstattet med et sosialt evangelium, populær folkereligiøsitet ("meningsmålingsreligiøsitet"), moralisme osv. Når de store lutherske kirkene inngår kompromiss med Antikrists egen kirke og forkaster den bibelske og lutherske læren om rettferdiggjørelsen, forstår vi at Satan virkelig er i ferd med å seire.

Hva gjør vi? Gir vi opp? Legger vi ned? Selvfølgelig ikke! Hvordan kan vi det? Vi har jo Herrens eget løfte om at han skal være med oss i striden. Når han vil gå med, kan ikke vi trekke oss ut. Det ville være for feigt og ynkelig.

Kan jeg gjøre noe da, tenker du kanskje? Selvfølgelig, alle kan gjøre noe. Alle kan være med i kampen for evangeliet. Mens hans selv satt i fengsel og virkelig hadde møtt veggen, bokstavelig talt, skriver Paulus til kolosserne: "Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet, så vi kan forkynne Kristi hemmelighet; for dens skyld sitter jeg nå i fengsel" (Kol 4,3).

Hva skal vi gjøre når vi møter frustrasjoner og skuffelser? Hva skal vi gjøre når det synes som alle våre forsøk på å nå ut med evangeliet, er til ingen nytte? Vi kan gjøre det apostelen ber kolosserne om å gjøre: Be om at Gud må åpne en dør for sitt Ord! Be om at Herren må vise oss nye muligheter til å nå ut med evangeliet! Be om at han må gjøre oss bevisst på vårt store oppdrag! Be om at han må gjøre oss villige til å forsake alt det i livet vårt som står i veien for forkynnelsen av evangeliet! Be om at Gud må gi pastorer og alle som forkynner og underviser i kirken, styrke til ikke å gi opp og visdom til å forkynne Guds ord i lov og evangelium uten å bøye av! Be om at de som sitter i kirkens ledelse hele tiden må ha kirkens oppdrag for øye – at evangeliet skal bli forkynt til menneskers frelse! Be om at Gud må gi deg selv frimodighet til å bekjenne din tro for dine medmennesker, og i ord og gjerning være et lys for verden!

Og husk hva Jesus selv har sagt: "Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for" (Matt 7,7-8).

Bibel og Bekjennelse      Til hovedside