Redaksjonelt
Ansvarlig redaktør: Egil Edvardsen

Det blir stadig mer vanlig å leve sammen uten å være gift. De som i dag velger å bo hver for seg like fram til de gifter seg, blir nærmest sett på som unormale. Og argumentene for å leve som samboere i stedet for å inngå et offentlig ekteskap er mange og tilsynelatende svært så fornuftige.

"Vi vil ikke gifte oss ennå. Vi vil først bo sammen en stund for å se om vi passer til hverandre. - Jeg er redd for at samboeren min vil gå fra meg dersom jeg foreslår at vi skal gifte oss, derfor vil jeg heller ha det som nå. - Det er så mange skilsmisser i våre dager. Vi vil derfor ikke bidra til at skilsmissestatistikken fortsetter å øke. - Vi er like glad i hverandre som de som gifter seg. Vi tror ikke at vi blir mer glad i hverandre bare ved at vi har alt det formelle i orden. - Hvordan kan noen i fullt alvor love at de skal elske hverandre så lenge de lever? Det er umulig. - Det er en privatsak som bare angår meg og kjæresten min dersom vi flytter sammen."

Imot dette er det fremdeles en del av oss "gammeldagse og bakstreverske" som våger å holde fram at ekteskapet faktisk ikke bare er én samlivsordning blant mange andre gode ordninger, men den eneste samlivsordningen som Guds ord godtar. Alle andre ordninger, uansett hva vi kaller dem, er brudd på Guds bud.

Men er nå dette så sikkert? Som en prest en gang uttalte i et intervju: "Hva er galt med samboerskap? Det synes jeg at noen nå må forklare meg." Ja, hva er galt med samboerskap? Er det ikke bra at vi forsøker å få ned skilsmissestatistikken? Er det ikke fint at mennesker får "prøve ut" kjærligheten til hverandre før de gifter seg? Kan det være så galt å leve som samboere når "alle andre" gjør det?

Bibelen påminner de kristne: "Enten dere nå spiser eller drikker, eller hva dere gjør, gjør alt til Guds ære" (1 Kor 10,31). Spørsmålet for en kristen er altså ikke hva de andre gjør. Det dreier seg heller ikke om å handle etter sine egne følelser og sitt eget hode. Spørsmålet for hver eneste kristen må i stedet være: "Dersom jeg flytter sammen med kjæresten min før vi gifter oss, ærer jeg eller vanærer jeg da Gud?" Svaret er selvfølgelig at jeg ærer Gud dersom jeg lever slik han vil. Jeg ærer Gud når jeg følger hans ord. Dersom jeg lever i strid med Guds ord, vanærer jeg ham.

Guds ord beskriver ekteskapet som en bindende, livslang og trofast enhet mellom én mann og én kvinne. Og denne enhet inngås i det de to offentlig gir hverandre løfte om livslangt troskap. Se f.eks. Matt 19,4-6; 1 Mos 2,22-24; Rom 7,1-2. Ekteskapet er til sitt vesen et løfte som ikke skal brytes. For Gud er ekteskapet så hellig at han til og med har beskyttet det med et eget bud (det 6. bud - se også Hebr 13,4). Selv om samlivsformene på bibelsk tid nok til det ytre kan skille seg en del fra vår tids ekteskap - dette gjelder ikke minst de praktiske forholdene i forbindelse med selve inngåelsen av ekteskapet - kan vi likevel ikke finne noe som ligner på vår tids samboerforhold. Bibelen kjenner ganske enkelt ikke til noe "prøve-ekteskap".

Ekteskapet er ikke en menneskelig oppfinnelse, men Guds skaperordning. Gud ville ekteskapet (1 Mos 2,24). Han ville det for mannens og kvinnens skyld, og han ville det ikke minst for barnas skyld. Han ville gi samlivet mellom mann og kvinne en sikker og trygg ramme. Han ville ikke at de skulle leve i konstant utrygghet om når den andre parten ville bryte opp og flytte avsted slik mange samboerforhold fungerer i dag. Gud har faktisk gode hensikter med sine ordninger, selv om det virker som om mange i dag tror det motsatte.

Dermed er det ikke sagt at ekteskapet løser alle problem. Alle ekteskap kan forbedres. Alle ektefolk trenger stadig å vende tilbake til utgangspunktet, løftet om livslang troskap og kjærlighet. Godhet og vennlighet trenger også de som er gift, å øve seg i hver eneste dag. Bibelen inneholder formaninger både til mann og kvinne i ekteskapet. At så mange ekteskap går i stykker i vår tid, er ikke ordningens skyld. Det er det stolte, uforsonlige menneskets skyld som ikke vil leve etter Guds gode ordninger, men etter sitt eget egoistiske hode, og som har glemt det viktigste i alle menneskelige forhold - forsoning og tilgivelse.

Samboerforhold løser ingen problemer. Tvert imot, den stadig økende praksisen med å leve som samboere, er med på å uthule selve fundamentet for samlivet, kjærligheten. De som lever i samboerforhold, sier de vil prøve ut kjærligheten. Men hvilken kjærlighet er det dersom den må prøves ut først? Ekte kjærlighet kan ikke prøves ut på denne måten. Den trenger derimot en helhjertet vilje og forpliktelse.

EE