Redaksjonelt 5/6-2000
Ansvarlig redaktør: Egil Edvardsen

Hva venter du på?

Da jeg var liten, trodde jeg at "advent" hadde noe med "å vente" å gjøre. Jeg forestilte meg at vi hadde noe som heter adventstid fordi vi går og venter på jul. Nå vet jeg jo bedre, nemlig at advent betyr "komme", og at adventstiden er ment som en forberedelsestid for Jesu komme – hans første komme i kjødet, og hans andre komme i herlighet og majestet på den ytterste dagen.

Når du leser dette, er sikkert adventstiden så godt som slutt, og julen står for døren med sin feiring og festivitas. Forberedelsestiden er til ende, og vi kan igjen synge: "Oss er i dag en Frelser født!"

I grunnen er det egentlig ikke så dumt å tenke seg adventstiden også som en ventetid. For mens vi forbereder oss, venter vi samtidig på det vi forbereder oss til. Det fortelles om en gammel mann som het Simeon. Han gikk også å ventet. Han "ventet på tiden som skulle komme med trøst for Israel". Mens han gikk slik og ventet, fikk han plutselig oppleve at ventetiden var over. Maria og Josef kom med sin nyfødte til templet, og da Simeon fikk se dem, tok han barnet i sine armer, priste Gud og sa: "Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har sagt. Med egne øyne har jeg sett din frelse…".

Livet er som en eneste lang adventstid for alle mennesker. Ikke alle venter på noe utover dette livet, og slett ikke alle bryr seg om å forberede seg på Jesu komme – på hans andre komme på den ytterste dagen. Hva venter du på? Hvilke forventninger har du når det gjelder framtiden? Kanskje har du ingen andre forventninger enn at du og dine må få det godt og du må få leve et langt og godt liv.

Den gamle Simeon ventet på "tiden som skulle komme med trøst for Israel". Han ventet ikke forgjeves. Da Jesus ble født, var "tiden med trøst for Israel" kommet. Jesus Kristus gir Guds folk trøst fordi han gav sitt liv for våre synder på korset. Det fins ingen bedre trøst enn å vite at synden er sonet og skylden betalt. Alt det jeg har gjort av synd, har Gud tilgitt for Jesu skyld. Denne trøsten kan alle få som tar sin tilflukt til ham.

Hva venter du på? Venter du på trøst? Da trenger du ikke vente lenger, for han som skulle komme med trøst, er kommet. Og han gir trøst til alle som vender seg til ham. Ventetiden er derfor over, og vi behøver ikke vente lenger. Derimot vil vi fortsette å våke og være forberedt på den dagen han kommer for andre gang. Den dagen vil vi fortsette å vente på, for da skal han gi oss en evig trøst!

Med disse ordene vil vi i redaksjonen for Bibel og Bekjennelse ønske deg en velsignet julehøytid og et godt nytt år i vår Frelsers navn. Må Gud gi deg mye trøst også i det nye året!

Bibel og Bekjennelse      Til hovedside