Redaksjonelt 6-2001
Ansvarlig redaktør: Egil Edvardsen

Det fins egentlig bare to måter å feire jul på. Enten feirer vi jul uten overhode å bry oss om julens hovedperson og hovedårsak, Guds Sønn som ble menneske, født av jomfru Maria og lagt i en krybbe, eller så bryr vi oss så mye om Jesus at vi tar imot ham og lukker ham inn i våre hjerter i det vi sier: "Takk, kjære Jesus, at du kom til meg og vil være min Frelser!"

Det fins bare to måter. Likevel virker det som de fleste helst vil gjøre det på en tredje måte. De vil nok ha Jesus med i sin julefeiring, synge alle de kjente julesangene og kanskje ta seg en tur i kirken, men selve julens innhold, selve hensikten med at Guds Sønn steg ned til vår jord og ble et menneske som oss, det vil de ikke tenke så mye på. De vil ha Jesus med i julefeiringen, men de vil ikke ha ham med i sitt hjerte og i sitt liv. De vil gjøre Jesus til noe annet enn det han er. Men vi kan ikke gjøre Jesus til noe annet enn det han er. Han er Frelseren fra synden og døden og djevelens makt. For å si det enkelt: Enten synger vi "Han er Frelser min," bare med munnen, eller så synger vi "Han er Frelser min," både med munn og med hjerte, ja, med hele vårt liv.

Johannes skriver: "Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham. Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn" (Joh 1,11-12). Er ikke dette ganske ubegripelig? Han, den enbårne, Guds egen Sønn, han som Gud hadde lovet gang på gang at han skulle sende til sitt folk for å frelse det, han som skulle knuse slangens hode, han som skulle være av Abrahams ætling og gjennom ham skulle alle jordens folk bli velsignet, han som skulle være fyrste over Davids hus, han som skulle være Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste - "han kom til sitt eget", han kom til sitt folk, til det folk som Herren hadde sagt til: "Jeg har kalt deg ved navn, du er min" - "og hans egne tok ikke imot ham"! De ville ikke vite noe av ham. De behøvde ham ikke.

Hvordan tar så vi imot ham? Hender det ikke at vi også av og til ikke vil ta imot ham, ikke vil lukke ham inn i våre hjerter, ikke vil ha ham til vår Herre? "Jeg vil være min egen Herre, jeg vil bestemme over mitt eget liv." Slik taler vi heller. Vi vil heller tjene andre guder som vi har laget oss, enn å tjene ham, den ene, sanne Gud, som har skapt oss og gitt oss livet. Vi vil ikke tjene ham, for det livet han venter at vi skal leve, er så trist og kjedelig, eller tungt og vanskelig. Eller kanskje det er med oss som det var med jødene: Vi trenger ingen frelser, for livet vårt er godt nok uten ham. Vi har ingen synder å bli frelst ifra. Vi er bortimot perfekte.

Men enda er det ikke for sent for oss. Johannes sier: "Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn - de som tror på hans navn." Ja, vi må bare bekjenne at vi ikke har tatt imot ham som vi burde. Vi har ikke lukket ham inn i våre hjerter. Vi har ikke alltid sagt: Kom, Herre Jesus, og bo i oss og lev i oss. Men likevel er det et ganske utrolig under at han likevel tar imot oss. Jesus er nemlig en slik Frelser som ikke bare tar imot dem som har gjort seg fortjent det, men han tar imot dem som ikke har gjort seg fortjent det. Det var derfor han kom til jorden. Det var derfor han ble født, for å frelse oss, for å frelse oss fra vår egoisme og selvopptatthet, vår uvilje til å tjene Gud. Han ville ikke at vi skulle gå fortapt. Han ville at vi skulle bli frelst for all evighet.

Hvordan feirer du jul? Forhåpentligvis synger du "Han er Frelser min" ikke bare med munnen, men også med hjertet! Må Gud gi deg en fredfull julehøytid og et velsignet nyttår i vår Frelsers navn!

EE