For amerikanere som har vært ute på langtur og vender hjemover fra fjerne himmelstrøk, er synet av den veldige frihetsstatuen ved innseilingen til New York, et herlig syn. Frihetsstatuen er symbolet på den friheten som alle amerikanere setter så høyt, og den uttrykker en frihet som ikke fins i andre land.

Slik er det med Guds folk også. Teksten vår beskriver hvordan menneskene i Det Gamle Testamentets tid følte det idet de vendte hjem fra fangenskap til sitt kjære Jerusalem. Dette var nesten for godt til å være sant! Som fanger i ett land langt borte hadde de drømt om dette øyeblikket. De eldste blant dem hadde i årevis prøvd å se for seg fjellene rundt Jerusalem. Barna var blitt fortalt historier fra hjemlandet sitt som de aldri hadde sett. I tanken hadde de forestilt seg det gamle templet med offer, bønn og tilbedelse. Nå var det ødelagt. Å, hvor de lengtet tilbake!

Endelig ble dette til virkelighet. Nå var de hjemme igjen. Det var som en strålende drøm. Hvor god Gud hadde vært med dem, som hadde latt dem få oppleve disse herlige øyeblikkene! De deporterte kunne atter sette foten på sine fedres hellige grunn. De lo og jublet av glede, og sammen med naboene sine stemte de i en lovsang. Nå var de endelig hjemme igjen. Gud hadde ført dem hjem.

Kan vi overføre dette til vår tid og si at også vi lever som i eksil? Også vi har hjertet vårt i hjemlandet, himmelen og fokuserer på evige verdier mens vi samtidig lever i denne verdens «Babylon» som er så full av synd, sorg og død. Dette fangenskapet er plagsomt og får en troende til å lengte etter å bli befridd. Og Gud har lovet at når tiden er inne skal befrielsen komme. Når den dagen kommer, og vi blir eskortert hjem til himmelen av englene, skal vi få et evig hjem så utrolig fint at vi ikke engang har kunnet drømme om det. Da skal vi få høre hvorfor Jesus var villig til å bære all vår skyld. Han døde på grunn av vår syndebyrde for at de som tror på ham skal få dele denne store, himmelske gleden sammen med ham.

Det går ikke engang an å tenke seg hvilken stor glede dette skal bli. Det ligger bortenfor vår fatteevne. Når de kristne en gang sovner inn for godt og føres gjennom dødens teppe og ser himmelen for første gang, vil de tro at alt bare er en drøm. De vil undre seg over at det det er mulig å bli så glad. De skal skjønne fullt ut hvor umåtelig stor betydning det hadde at Jesus gav sitt liv for dem på korset. Jesus betalte virkelig en høy pris for at vi syndere skal få komme inn i himmelens herlighet. De kristne vil aldri slutte og undre seg over at all denne herligheten er blitt deres eiendom, som de har fått opp i hendene, uten noen form for anstrengelse. Mens verden en gang lo av de kristne, skal det da bli de kristnes tur til å bryte ut i frydefull latter og evig sang. Herren skal føre oss hjem til slutt.

Til andaktsarkivet      Til hovedside