Livet vårt er så strevsomt! Vi vet aldri hva som kommer til å skje i neste øyeblikk, hva vi kan forvente oss. Likevel er det en ting vi kristne kan være sikker på, og det er at «vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler» (Apg 14,22). Det er også et faktum at Satan koser seg godt over denne sannheten. Det er han som er årsak til at den gamle naturen vår så ofte konsentrerer seg mest om motgang og vanskeligheter! Vår gamle Adam liker nemlig ikke å ha det strevsomt. Han vil helst ha det komfortabelt. Slik hvisker Satan oss i øret: «Se, Gud vil at du skal ha det vondt.»

Det er i slike tider vi trenger å høre Guds påminnelse om at han er Frelseren vår. Han kalte oss til å bli sitt eget folk før jordens grunnvoll ble lagt. Siden det er Gud selv som både har skapt oss og frelst oss, kan vi gladelig svare slik på Satans innvendinger: «Motgang og vanskeligheter, ja, det må vi tåle for å komme inn i Guds rike.»

Vi kommer alle til å møte prøvelser og trengsler. Ofte ser det til og med ut til at vi kristne blir prøvet mer enn andre mennesker - men tenk, samtidig har Gud gjort en evig herlighet i stand for oss! Med dette klart for øyet kan vi regne prøvelsene som noe forbigående. Gud bruker dem som verktøy for å gjøre oss beredt for himmelen.

Gud minner oss også om at han har all makt. Ved sin makt har han skapt alle ting. Alle ting begynte å eksistere da Gud sa: «La det bli!» Det gjaldt både ting vi kan se med det blotte øyet og ting vi ikke er i stand til å se. Den praktfulle himmelen og deilige jorden eksisterer utelukkende fordi Gud har skapt dem og fortsetter å holde dem i sin hånd. Gud understreker i tillegg at dette var noe han alene gjorde.

Denne allmektige Gud er en Gud som elsker oss med en evig kjærlighet. Han sendte sin enbårne sønn «for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv».

Han tilgir oss alle våre synder og skaper troen i oss; den troen som stoler på at Jesus alene er vår Herre og Frelser. Han har gjort oss til dem vi er. Vi er hans får og lam, som hviler i hans allmektige, kjærlige armer.

«Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting sammen med ham?» (Rom 8,31-32). Han har frelst oss ved Jesu død. Derfor erklærer han også at våre liv er i sikkerhet for all evighet ved Jesu oppstandelse.

Til andaktsarkivet      Til hovedside