Alt avhenger av vår Far

Alle sammen venter på deg, at du skal gi dem mat i rette tid. Du strør ut, og de kan sanke; du åpner hånden og metter dem med gode gaver. Skjuler du ditt ansikt, gripes de av redsel; tar du livsånden fra dem, dør de og blir til jord igjen. Du sender din Ånd, og det skapes liv, du fornyer jordens overflate (Salme 104,27-30).

Noen mennesker har den holdningen at Gud er både for stor, for travelt opptatt og for fjern til å være interessert i dem personlig. Kanskje årsaken er at de er misfornøyd med noe i livet. Kanskje er det falsk beskjedenhet. Det kan også være ønsketenkning fra en som har dårlig samvittighet og som derfor håper at Gud ikke er interessert i hva han gjør. Men vi burde ikke måle Gud etter våre standarder eller bedømme ham ut fra våre egne begrensninger. Han er Gud, og derfor kan han både ta seg av spurvene og telle hvor mange hår vi har på hodet. Han slutter ikke å være opptatt av oss og neglisjerer ikke våre behov. Han er levende opptatt av hva vi gjør med det livet som vi har fått i gave.

At alle ting fortsetter å eksistere, avhenger av vår Far som er Skaperen. Fra hans gavmilde hånd kommer frøene som spurven spiser, maten til fiskene i havet, avlingen vi høster inn og den maten som vi legger i handlevognene i butikkene. Alt sammen er hans gode gaver – både selve maten og de kreftene som trengs for å få samlet den inn, og den evnen kroppene våre har til å omsette maten til energi og styrke. Han er ikke for stor til å ville bry seg om slike ting. Ved bryllupet i Kana unnlot ikke Jesus å sørge for nok vin fordi han hadde viktigere ting å gjøre, som f.eks. det å frelse verden. Derfor er ikke Faderen så opptatt med å kalle mennesker til kirken at han la være å ha omsorg for den verden som han har skapt. Dersom han hadde lukket hånden eller vendt ansiktet bort fra oss, hadde alt liv på jorden sluknet. Selv de som benekter at det fins en Gud som sørger for oss, kan ikke ta et eneste åndedrag uten ved hans makt og hans omsorg. De som nekter å vente seg hjelp fra ham eller erkjenne at de er avhengige av ham, kan ikke leve et eneste sekund om ikke han var en Gud som vi kunne stole på. Den samme Ånd som svevet og ruget over vannene og forvandlet kaos til kosmos, gir fortsatt livets pust til alt som lever. Hver eneste vår når livet igjen begynner å spire, gir Gud oss bevis for at det er han som skaper livet. Den samme Gud og Ånd åpenbarer for oss at dette er vår Fars verden. Og Ånden, som har lært oss å kalle vår Skaper og Oppeholder for vår Far, får oss til å stole på at han også skal gi oss det evige livet i Jesus Kristus.