Lesning: Salme 13, 1-6

Men jeg setter min lit til din trofasthet, mitt hjerte skal juble over din frelse. Jeg vil synge for Herren, for han har gjort vel imot meg. (Salme 13,6)

Når man har fått trøbbel med bilen og står der i veikanten uten å komme videre, blir det lettelse og glede når hjelpen er raskt på plass så det kan bli mulig å fortsette reisen. I våre dager ringer man vanligvis til et bilbergingsselskap som kommer oss til unnsetning så snart de kan ettersom det er dette de er betalt for å gjøre. Dersom vi heller stoler på at tilfeldig forbipasserende bilister skal forbarme seg over oss, er det nokså uvisst om vi blir hjulpet.

I Davids liv kunne det nok ofte virke som om det ikke var noen redning eller hjelp å få, som om Gud helt hadde glemt ham. Han ble jaget av kong Saul som en forbryter. Hans egen sønn Absalom forsøkte senere å rive til seg kongedømmet med makt. "Hvor lenge skal fienden ha overmakten?" spurte han engstelig og sukkende. "Se hit og svar meg, Herre, min Gud!"

Selv om det til tider virket som om Gud ikke ville hjelpe, søkte David likevel hjelp hos Gud. I all nød og fare stolte han fullt på Herren at han både kunne og ville hjelpe. For bare hos Gud fant David nåde igjen og igjen. I sin store nåde hadde Gud til og med tilgitt ham for ekteskapsbrudd og mord. Hvem andre kunne hjelpe om ikke en så nådig Gud?

Som David har også vi fått erfare at Gud er en trofast hjelper. Han viser oss aldri fra seg når vi søker hjelp hos ham. Vår synd og skyld har han tatt langt bort fra oss. Gjennom ord og sakramenter forsikrer han at tilgivelsen gjelder nettopp oss. Fra Guds hus får vi gå glade ut til det daglige livet, juble og synge for Herren, vitne om ham og leve for ham, og slik fortelle videre om hvordan han alltid har gjort så vel imot oss.

Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden