Havdyp dekket den som en kappe, vannet stod over fjellene. Men det flyktet for din trussel, måtte rømme for din tordenrøst. Det steg over fjell og sank ned i daler til stedet du hadde fastsatt for det. Du satte en grense det ikke går over, det skal ikke dekke jorden mer (Salme 104,6-9).

Vi går glipp av mye her i livet om vi ikke interesserer oss for naturens undere. Det ligger i menneskets natur å være nysgjerrig og lære mer om naturlovene. Når vi er blitt gjenfødt i Kristus, er denne nysgjerrigheten en del av vårt liv som kristne. Derfor studerer vi naturen og viser respekt for balansen i naturen. Vi betrakter mangfoldet av planter og dyr og lærer hvordan de er avhengige av hverandre. Vi nyter synet av en blomstereng og ser hvor fantastisk hver enkelt lille blomst er utformet. Vi observerer maur og bier og ser hvor velorganisert de er. Vi leser om stjerner og planeter og ser hvor underfullt de er plassert på himmelen. Vi vet at hvert eneste lille snøflak og hvert eneste blad på trærne er unikt og har sin egen skjønnhet. Vi bekjenner, på samme måte som salmisten gjorde: «Herre, hvor mange dine gjerninger er! Og alle har du gjort med visdom.»

Hva skal til for at alt dette skal fungere? Ikke våre kloke hoder! «Du satte en grense,» sier salmisten. Gud har fastsatt en plass og en funksjon for alle ting i denne verden. Da jorden var «øde og tom», sa Gud: «Vannet under himmelen skal samle seg på et sted, så det faste land kommer til syne!» Og slik ble det. Det både ble slik og er slik.

Denne salmen handler om Guds skaperverk. Det Gud hadde grunnlagt fra begynnelsen av, stod fremdeles ved lag da denne salmen ble skrevet. Og det gjelder også i dag. Vi observerer naturen og sier: «Det er slik det er, og det er også slik det må være.» Og årsaken til at naturen er slik den er og fortsetter å være slik, er at Gud i begynnelsen sa: «Det bli!»

Du er viktigere for ham enn alle andre skapninger han har skapt. Gud har sagt at menneskene skal råde over alt det andre som han har skapt. Hvilke andre av skapningene samtaler Gud med slik han taler med oss når han henvender seg til oss i Guds Ord, og vi taler med ham i våre bønner? Til hvem av sine skapninger kommer han med innbydelsen om å være hans barn og arve hans herlighet? «Jorden og det som fyller den, verden og de som bor i den, alt hører Herren til.»

Men du tilhører ham også av en annen årsak. Han har kjøpt deg for en ufattelig høy pris. I Jesus Kristus har han gjenopprettet freden i ditt liv ved at han har gitt deg hans rettferdighet og hellighet.