"Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du langt borte fra meg når jeg roper om hjelp og klager min nød? Jeg roper om dagen, Gud - du svarer ikke, og om natten, men jeg får ikke ro. Men du er da hellig, du som troner over Israels lovsanger. Til deg satte fedrene sin lit, de stolte på deg, og du fridde dem ut. De ropte til deg og ble berget, de stolte på deg og ble ikke skuffet" (Salme 22,1-6)
Akseptert fordi han ble forkastet
Hvor trøsterikt er det ikke at vi kan vende oss til Gud i bønn i tider med sorg og problemer! Hvor betryggende er det vel ikke å vite at Jesus er vår venn når alle ting ser ut til å gå i stå! Dette er noe som Guds folk til alle tider har fått erfare. Allerede i tiden forut for David stolte "fedrene" på Gud, og han fridde dem ut. Han lot ikke være å hjelpe dem.
Den situasjonen som Jesus Kristus, Guds lam, befant seg i, er likevel forskjellig fra de kristnes. Han blir behandlet som en orm. Mennesker forakter ham og anklager ham. De gir ham en umenneskelig behandling. Fiendene står foran korset der han henger og håner ham på det grusomste! Venn og fiende er begge med på å gi ham sjelekvaler og lidelse. Derfor vender han seg til Gud etter hjelp.
Men nå er også denne veien stengt for ham. Gud selv har forlatt ham. Sørgmodig spør han hvorfor det må være slik, men i sitt hjertes dyp vet han det allerede. Det er fordi han er "Guds lam, som tar bort verdens synd". - Og som Guds lam må han dø. Han må bli en stedfortreder for alle syndere. Han må dø den døden vi skulle ha dødd. Døren inn til Gud er stengt for ham, og han er forlatt av Gud, selv om det var mot oss dette skulle ha vært gjort. At han var villig til å holde ut dette for vår skyld, viser oss hvor dypt han elsker oss!
Ettersom han ble forlatt av Gud, trenger ikke vi være redde for at Gud vil svikte oss. Av samme grunn som han ble nektet adgang til sin himmelske Far da han ba om hjelp, blir vi akseptert av denne samme Far. Våre bønner blir nå hørt i Jesu navn, og de får et riktig svar.
O, Kristus, Guds lam, du som har tatt bort verdens synd! Miskunn deg over oss og gi oss din fred. Ofte føler vi at vi blir trengt opp i et hjørne, men ingen av våre problemer kan på noen måte sammenlignes med dine. Hjelp oss å elske deg mer igjen når vi ser hvor høyt du har elsket oss. Fyll oss med like mye mot og styrke som du hadde da du så smertefullt led og ble avvist, slik at vi ikke mister motet, blir sure og begynner å klage. Gjør oss tålmodige og utholdende, for ditt navns skyld. Amen.
