Vår Fars hjerteSom en far er barmhjertig mot sine barn, slik forbarmer Herren seg over dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv (Salme 103,13-14). I løpet av to måneder mistet Daniel Webster både en sønn og en datter. Edward kalte han «sitt hjertes glede» og Julia var hennes brors «englesøster». Til minne om dem plantet faren to almetrær i hagen. Charles Dickens tok farvel med sin yngste sønn som nylig hadde fylt 16 år og skulle reise til Australia. Den berømte forfatteren skrev til en venn: «Det var så hardt å skilles... Det var som om han på ny ble mitt minste, lille yndlingsbarn... Jeg hadde ikke trodd jeg skulle bli så opprevet.» Abraham elsket sin sønn Isak. Det var en bedrøvet far som i lydighet festet gutten til alteret, og som på Guds befaling gjorde seg klar til å ofre ham. Davids sønn Absalom prøvde å frarøve faren tronen. For dette ble han dømt til døden. Da David fikk vite dette, gikk han opp på et lite rom ovenfor byporten, og i stor sorg ønsket han at han selv hadde dødd i stedet for sønnen. Teksten vår bruker eksemplet med en fars kjærlighet for å lære oss en viktig sannhet om Gud. Vår Herre har stor kjærlighet til «dem som frykter ham». Gud er full av medlidenhet til alle mennesker og spesielt dem som tror på hans Sønn. Hvorfor? «Han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.» Hvem kjenner oss bedre enn Gud? Enten vi spiser eller sover, arbeider eller leker, så er vi bare støv som er gjort levende. En salme sier at Gud «plantet øret» og «formet øyet», og i en annen salme står det at Guds «hender laget meg og formet meg». Vi er støv-mennesker. Vi lever i støv-kropper. I dødens stund blir både den rikeste og den fattigste blant oss til støv igjen. Gud kjenner til hvor svake og skrøpelige vi egentlig er. Fordi han har medlidenhet med oss, sendte han sin Sønn for at han skulle ta på seg vårt menneskelegeme som er av støv. I dette legemet betalte han for denne fortapte og hjelpeløse verdens synder. Vår Far synes synd på oss der vi ligger fulle av skyld, og han erklærer oss rene i Kristus Jesus. Han synes synd på oss når vi har problemer, og han lover å høre våre bønner. Fordi vår Far vet at vi er støv og at hjertene våre er forgjengelige, sender han sin Ånd til å styrke, lede og oppmuntre oss. Hvorfor har han denne ømheten og sympatien for oss? Se inn i Guds hjerte! Vår Far «er barmhjertig mot sine barn». Nådige Gud! Fortsett å øse ut din medlidenhet over oss, den som fyller ditt faderlige hjerte. Gjør det, for Jesu skyld. Amen. Til andaktarkivet Til hovedside
|