Enkelte dager sitter som spikret i minnet. Dager med spesielle opplevelser og gleder. Slike dager blir vi aldri trette av å tenke på, og vi kan nesten ikke få snakket nok om dem. Denne sannheten gjelder i enda større grad for den dagen som Herren har gjort - dagen da vår Herre stod seirende opp fra de døde. Når vi for alvor innser hvilken utrolig stor verdi denne dagen har for Herren Jesus og for oss selv, forstår vi at denne dagen ikke så lett skal bli glemt.

Påskens velsignelser er ment å være til glede for oss hver eneste dag gjennom hele livet vårt. Derfor er det også så viktig at vi stadig tenker over hvor stor og betydningsfull denne dagen er for oss.

Da kommer vi aldri til å gå lei av å høre budskapet om hva Gud har gjort for oss ved at han oppreiste Kristus fra de døde. Gud vil at vi hver dag må leve i troen på den oppstandne Kristus med det evige håpet for øye, som han har gjort i stand for oss. Hver dag har vi en gjerning å gjøre for vår Herre; nye problemer dukker opp og må håndteres, og vi står ansvarlige for at nye oppgaver settes ut i livet.

La påsken bli til en kontinuerlig kraftkilde, som kan fylle oss med nytt håp og styrke troen vår! Påsken minner oss om at vi har en Herre som er oppstått - han lever, han tar omsorg for oss, sørger for alt vi trenger og hjelper oss i all vår gjerning! Han lever for daglig å tilgi oss våre synder og velsigne oss med sin fred i våre hjerter.

Iblant må vi gå den tunge veien og følge en kjær troende til graven. Når vi står ved den åpne graven, la oss da tenke på denne dagen som Herren har gjort - dagen da vår Herre stod seirende opp fra død og grav. Disse trøstende ordene vil få oss til å tørke tårene: «For dette forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og dette dødelige må bli kledd i udødelighet.» (1 Kor 15,53)

Skriften minner oss om at vi ble begravet med Kristus idet vi ble døpt. På samme måte som han ble oppreist fra de døde til vår Fars ære, skal også vi leve det nye livet. Vi var engang døde under synden og Satans tyranni, men Kristus har befridd oss fra alt dette! Han har betalt prisen. Vi har oppstått med ham til ett nytt liv. La oss hver dag korsfeste kjødet vårt med alle dets lyster og begjær, og i stedet vokse i kjærlighet og all god gjerning, leve under Kristus i hans kongerike og ha vår glede i det evige håpet.

Når vi så selv til slutt må gå i graven, la oss da holde fast i vår seirende Frelsers hånd. Da skal hjertet trøstes ved vissheten om at vi skal få være sammen med Herren for alltid.

Til andaktarkivet