Jeg vil minnes Herrens velgjerninger og prise ham for hans storverk, for alt det Herren har gjort for oss, for den store godhet som han i all sin nåde og miskunn har vist mot Israels ætt (Jes 63,7).

Menneskelig medlidenhet er som en vannkran. Vi åpner den, men vi kan like lett lukke den. En dag kan jeg møte en tigger på gaten. Jeg synes synd på ham. Kanskje gir jeg ham noen penger. Neste dag møter jeg en annen tigger. Men da er hjertet mitt kaldt. Jeg ser en annen vei og tenker med meg selv: "Din latsabb!"

Hva er det som får oss til føle medlidenhet? En søt, liten hundvalp som halter? Et lite barn som gråter? Nyhetsbilder av sultende ansikter? Vi vet hva det vil si å føle medlidenhet. Vi føler det i hjertet. Vi kjenner det i magen.

Gud føler også medlidenhet. Jesaja sier: "Jeg vil minnes Herrens velgjerninger og prise ham… for den store godhet som han i all sin nåde og miskunn har vist…". Det hebraiske ordet for "miskunn" står i sammenheng med ordet for "livmor" eller "innvoller". Betydningen bak ordet er at medlidenhet er noe du føler i ditt indre. Det er interessant at dette ordet brukes om Gud. Vanligvis tenker vi ikke på at Gud har innvoller.

Og det har han selvfølgelig heller ikke. Poenget er at Gud føler medlidenhet på samme måten som oss. Ja, han føler en dypere medlidenhet enn oss. Vi skrur ofte av vår medlidenhet fordi vi har kalde og selvopptatte hjerter. Men Guds medlidenhet er konstant og hele tiden alvorlig ment. I tillegg føler vi ofte medlidenhet, men gjør ingenting. Gud ikke bare føler medlidenhet; han gjør også noe.

Gud så oss liggende hjelpeløse i vår synder. Han følte medlidenhet. Og i sin medlidenhet ble han en av oss. Han ble et lite barn. Han levde et hardt liv på denne jord. Hans legeme ble gjennomboret av naglene på korset. Han led helvetets kvaler. Alt dette gjorde han for oss, og han gjorde fordi han følte medlidenhet med oss.

Når vi ser oss tilbake i livet, tenker vi kanskje oftere på alle skuffelsene og motgangene enn på alle de tilfeller av glede og velsignelse som Gud har gitt oss. Gud vil at vi skal minnes hans miskunn og nåde. Når vi ser oss tilbake, ser vi da hvordan Gud har dekket våre synder hver eneste dag med Jesu blod? Ser vi hvordan vår himmelske Far har velsignet oss med mat og klær, hus og hjem og utallige andre velsignelser? Ser vi hvordan han har vendt det onde til det gode? Alt dette har han gjort fordi han har medlidenhet med oss.

Vår Fars medlidenhet! Det strømmer fritt ut av hans hjerte. Vi kan trygt se framtiden i møte i visshet om at han ikke vil skru av sin medlidenhet.

Miskunnsrike Far, du har vist meg din medlidenhet hver eneste dag. Selv om jeg ikke har fortjent det, ber jeg deg på ny om din fortsatte medlidenhet for Jesu Kristi skyld. Amen.