Har du noen gang ønsket at du fikk se Jesus? Ville det ikke være lettere å tro om vi fikk se ham med våre egne øyne? Om Jesus hadde levd midt iblant oss i dag, ville vel all tvil ha forsvunnet, tenker vi kanskje. Nå har vi bare det som står skrevet om ham i Bibelen å holde oss til. Hvor mye lettere hadde det ikke vært om vi hadde fått en ekstra åpenbaring av ham og sett ham levende for våre øyne.

Tomas ville også ha noe mer enn bare disiplenes ord. Han hadde ikke vært sammen med dem om kvelden den første påskedag da Jesus viste seg for de andre. Da de fortalte at de hadde sett den oppstandne, nektet han å tro. Ja, han sa at han ikke ville tro uten at han fikk se naglemerket i Jesu hender og fikk legge fingeren i det og stikke hånden i hans side.

En uke senere viste Jesus seg igjen for disiplene, og denne gang var også Tomas sammen med dem. Han viste Tomas sine hender og sin side og sa til ham: "Vær ikke vantro, men troende!" Da sa Tomas: "Min Herre og min Gud!"

Etter at Tomas hadde avlagt sin bekjennelse, sa Jesus til ham: "Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser og likevel tror."

Du og jeg er blant dem som "ikke ser og likevel tror". I motsetning til de første disiplene, inkludert Tomas, har vi ikke fått det privilegiet å være øyenvitner til Herrens oppstandelse. Betyr det at vår tro er hemmet fordi vi ikke har sett Jesus med våre legemlige øyne? Betyr det at vi har god grunn til å tvile på at Jesus er oppstanden?

Slett ikke! Jesus har gitt oss sitt Ord. Der gir han oss det beviset vi trenger – sin egen forsikring og sitt eget løfte. Vi trenger ingen annen grunn for vår tro. Guds hellige Ord er den hjelpen vi behøver mot tvilen. Ordet kan ingen rokke ved. Løftene står fast.

Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden