Hvem har målt havet med sin hule hånd og himmelen med utspente fingrer? Hvem samlet jordens mold i målekar, veide fjellene med vekt og haugene på skålvekt? (Jes 40,12).

Hvor mye vann klarer du å holde i hendene dine på en gang? Hvor mye av jordens støv kunne du klare å få opp med en øse? Hvordan ville du gå fram om du skulle veie et helt fjell? Gud har ikke begrensninger som oss. Gud målte vannet med sin hule hånd. Han grunnla universet. Han formet jorden og bestemte fjellenes størrelse.

Han er skaperen og opprettholderen - den allmektige Gud.

Den tiden da Jesaja skrev disse ordene, virket en eventuell hjemreise umulig for Israelsfolket. Fordi menneskets fornuft sa at dette var umulig, dro mange den slutningen at da kunne heller ikke Gud gjøre noe. Med Jesajas ord i denne teksten påminnet Gud folket om at de i sin tankegang ikke måtte begrense Gud til bare å gjelde det som er mulig for mennesker.

Fordi om vi mennesker ikke kan skape noe av intet, betyr ikke det at Gud ikke klarer det. Bare fordi det er så vanskelig for mennesker å forestille seg en så stor flom at hele jorden ble dekket, betyr ikke det at Gud ikke kunne iverksette en slik oversvømmelse. Hvor godt er det ikke å vite at Guds makt er så himmelvidt overlegen vår egen! For da er han jo i stand til å løse problemene våre, lege sykdommene våre, sørge for alt vi trenger og til og med la det onde tjene til noe godt. Fordi Gud er allmektig, trenger vi ikke frykte. «Gud er vår tilflukt og vår styrke, i alle trengsler var det han som hjalp oss. Derfor frykter vi ikke om jorden skaker, om fjellene vakler i havets dyp, om bølgene bryter og bruser, og fjellene skjelver i opprørt hav» (Salme 46,2-4).

Apostelen Paulus skrev: «For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror» (Rom 1,16). Kristi evangelium, det glade budskapet om at han er Frelseren vår, er Guds kraft som fører oss over fra vantro og til en frelsende tro. Hver dag vil vi takke Gud for at han har makt til å bevare oss i troen.

Skriften forteller oss om Abraham at han «selv om alt håp var ute... holdt fast på håpet og trodde. For han var fullt overbevist om at det Gud hadde lovt, hadde han også makt til å holde» (Rom 4,18-21). Abraham trodde på Guds løfter fordi han visste at Gud kunne gjøre så uendelig mye mer enn det vi mennesker er i stand til. Abraham trodde på «Herren Gud, den allmektige, han som regjerer.»

Herre, jeg tror. Hjelp meg i min vantro. Amen.