«Gud er vår tilflukt og vår styrke, i alle trengsler var det han som hjalp oss. Derfor frykter vi ikke om jorden skaker, om fjellene vakler i havets dyp, om bølgene bryter og bruser, og fjellene skjelver i opprørt hav.» (Salme 46,2-4)
Gud er vår tilflukt
Like før Martin Luther ble ført fram for riksdagen i Worms, ba han på denne måten: «O Gud, du som er allmektig for all evighet! Denne verden er så grusom. Se hvordan den åpner munnen for å sluke meg, og se hvor svak troen min er! Å, kjødets svakhet og satans makt! Dersom jeg nå må stole på denne verdens makt, er alt tapt. Da er alt håp ute. O Gud, min Gud! Hjelp meg mot denne verdens visdom. For Jesu Kristi, din elskede Sønns skyld, forlat meg ikke, du som er min forsvarer, mitt skjold og min festning.»
Når Luther i tillit stemte i med disse strofene fra sin egen salme: «Vi frykter ei, vi med oss har den som Guds sverd kan bruke», gjorde han det nettopp fordi han var fullt klar over hvor svak han selv var. Han hadde ingen problemer med å innrømme at han var avhengig av Guds styrke, slik det også blir beskrevet i Salme 125,2: «Som fjellene omgir Jerusalem, slik hegner Herren om sitt folk fra nå og til evig tid.»
I det gamle testamentets historie fortelles det om noen menn som hadde fått et syn om at Gud verner om sitt folk i alle slags farer. Kongen i Syria, Benhadad, og hans hær var på vei mot Dotan, byen der profeten Elisja bodde, og de kom stadig nærmere. Syrias konge prøvde å gjøre ende på profeten, som hadde voldt ham og Syrias folk så store problemer. En kveld ble hele byen omringet av en flokk hester med vogner, og neste morgen, da Elisjas tjener oppdaget dette, ble han helt skrekkslagen. Han skyndte seg inn til Elisja og spurte hva de nå skulle gjøre. Elisja beroliget ham og trøstet ham slik: «Vær ikke redd! De som er med oss er flere enn de som er med dem.»
Elisja stolte fullt og fast på Gud, og siden tjeneren hans ennå manglet noe av denne tilliten, bad Elisja: «Herre, åpne min tjeners øyne så han får se.» Så åpnet Herren den unge mannens øyne, og han fikk nå se hvordan fjellet rundt Elisja var fullt av hester og stridsvogner. På samme måte er Gud en høyst tilstedeværende hjelp. Må Gud hjelpe oss også til å se dette!
«Vår egen makt er intet verd,
snart fikk vi banesåret.
Men én går frem i denne ferd,
som Herren selv har kåret.
Vil du hans navn få visst?
Han heter Jesus Krist,
den høvding for Guds hær,
i ham kun frelse er.
Han marken skal beholde!»
Kjære Herre, du som gir de svake nye krefter! Hjelp oss som er dine barn ved troen på din Sønn. Forviss oss om at intet ondt kan komme over oss og at ingen plage komme nær vår bolig. Amen.
Til andaktsarkivet Til hovedside