I en av sine romaner skriver Robert Cole om en bonde som kom til kirken med sitt syke barn. Bonden var meget bitter og avbrøt hele gudstjenesten med å rope til presten om livets urettferdighet. Deretter tok han sitt syke, gråtende barn, holdt det opp foran korset og skrek: "Han burde få presten til å slutte å snakke for seg, og heller komme ned selv og se hvordan vi har det!"

Vi kan forstå mannens smerte. Hans slit og strev i livet, det syke barnet og de mange ubesvarte spørsmålene var mer enn han klarte å bære. Men den sinte og bitre bonden tok grundig feil når han holdt barnet sitt opp foran presten og krevde at Gud skulle komme ned og se selv hvordan denne verden så ut.

Bonden tok feil fordi Gud har kommet ned til jorden. Han "ble født av en kvinne, født under loven, for å kjøpe dem fri som stod under loven". Jesus Kristus er ikke bare sann Gud, men også sant menneske. Han ble en av oss. Han ble født av en kvinne. Han stilte seg selv under loven for å holde lovens krav i vårt sted. Han gjorde det fordi vi ikke klarer å gjøre det selv.

Han kom ned og så og følte for seg selv hvordan denne verden er – den verden som hans egne skapninger hadde fordervet. Bibelen sier at han er prøvet i alt på samme måte som vi (Hebr 4,15). Han sultet i ørkenen og tørstet på korset. Han sovnet av trøtthet i stormen og brøt sammen i tårer ved sin venn Lasarus’ grav. Han ble offer for et justismord. Han vet hva det vil si å bli torturert og spottet. Han har kjent lidelsene og smertene på sin egen kropp. Han vet hvordan det er å bli lagt død i en grav.

Vi tar feil dersom vi peker på lidelsene i denne verden og i våre egne liv og anklager Gud for å være en fjern og ubarmhjertig Gud som ikke vil eller ikke kan se hvor elendig det står til med menneskeheten. Vi kan aldri si til Gud: "Du vet ikke hvordan det er å lide! Du forstår ingenting av nøden og smerten!" For han vet.

Jesus Kristus er Gud og menneske i én person. Og han er den samme i dag. Han kjenner menneskers lidelser og smerter fordi han selv har opplevd dem. Men Jesus led ikke bare for at han skulle kunne lide med oss. Han led og døde framfor alt fordi han skulle lide og dø for oss. Han var vår stedfortreder i lidelsene og døden for at vi skulle slippe å lide og dø for all evighet.

På grunn av synden er vår jord underlagt lidelsen og døden, men Gud steg selv ned og tok synden på seg selv og sonet straffen for den ved å lide og dø på korset. Det betyr ikke at det ble slutt på lidelse og smerte og død, for denne jorden er fremdeles en jammerdal. Men ved sin oppstandelse fra de døde har Gud samtidig gitt oss et håp om at det en gang skal bli en slutt på smerten og døden for hver den som tror. For Jesu skyld vil han gi oss en framtid der det for alltid skal være slutt på lidelse og død.

Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden