«Ja , med glede skal dere dra ut og føres lykkelige fram. Fjellene og haugene skal møte dere med jubelrop, og alle trærne på marken skal klappe i hendene.» (Jes 55,12)
Vår framtid - Guds ansvar
Den siste velsignelsen for en kristen er å skilles fra denne verden i fred, for så å føres inn til den evige herligheten. Kristus omgjør døden til en strålende seier for oss, og da blir den ikke et endelig nederlag. Fra det øyeblikket av skal vår glede bli fullkommen.
Gjennom hele Bibelen blir vi forberedt på dette triumferende øyeblikket. Den gang Adam og Eva måtte forlate Edens hage, tok de med seg Guds nådige frelserløfte. Velsignelsene som de ble fratatt i Edens hage, skulle de få tilbake når de engang forlot denne syndige verden. Utgangen fra Egypt minner oss om hvordan Gud skal frelse oss fra syndens bånd og føre oss inn i himmelens lovede land. Den samme garantien finner vi i historien om jødene, som fikk vende tilbake etter sytti års eksil i Babylon. «For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er» (Joh 14,2-3). Her får vi altså vite hvor vi er på vei når vi følger Jesus.
Ytre sett kommer det ikke til å bli noen fullkommen glede eller fred under vandringen. Vi må regne med problemer og sorger hele tiden mens vi lever her. Vi kommer alle til å måtte smake vår del av usikkerhet og tvil, skuffelser og feilslag. Hvis vi vil følge Jesus, må vi også regne med å få samme slags behandling som han fikk her i verden. Med Guds hjelp kan vi likevel lære å glede oss midt under prøvelsene. Vi har Guds eget løfte på at «alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud».
Vi har fred med Gud gjennom troen på Jesus Kristus. Det er ingenting som ødelegger vår indre fred mer enn en dårlig samvittighet. Men daglig får vi ta imot Guds tilgivelse for alt det gale som vi tenker, sier og gjør. Slik får vi fortsette og leve i fred med Gud.
Når vi nå drar videre hånd i hånd med Jesus og trofast lytter når han veileder oss, trenger vi ikke bekymre oss i det hele tatt. Hvordan det skal gå, ligger i hans hender. Han har tatt på seg ansvaret for vår framtid. Det eneste vi forplikter oss til, er å følge og lyde ham. Han forsikrer oss om at vi til sist skal nå fram til en fullkommen glede og fred i vårt himmelske hjem.
Når så vårt siste og avgjørende øyeblikk kommer, og vi skal få seieren, kan vi be som gamle Simeon i tempelet:
«Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har sagt. Med egne øyne har jeg sett din frelse, som du har beredt i alle folks påsyn.» Amen.
