Mange mennesker i dag søker fortvilet etter noe som kan gi dem trygghet og som kan hjelpe dem til å holde døden på avstand. Om de kunne finne den rette kombinasjonen av materielle velsignelser, f.eks. en perfekt jobb med høy lønn og en solid pensjon som sikret framtiden, skulle de aldri mer bekymre seg igjen. Om de bare ville se seg litt rundt og oppdage hva som har skjedd med andre som har satt sin lit til tingene i denne verden! De materielle tingene kan ikke gi oss noen varig sikkerhet her i livet.

Måten som disse verdslige menneskene lever på, ligner mye på det som Guds folk, Israel, gjorde. Israel vendte seg bort fra Gud og søkte etter sikkerhet og sinnsro blant denne verdens ting. Folk gjør i dag penger, stillinger og jordisk gods om til sine guder, og slik fanges de på forskjellige måter inn i avgudsdyrkelse. Likevel er deres søken etter sikkerhet i slike falske og verdslige guder uten nytte og helt forgjeves.

I denne delen av Guds Ord minner Herren Israel om at det er han, og ingen andre, som kan gi dem den rette livsforsikringen. Han minner dem om hvilken kjærlig omsorg han tidligere har vist dem idet han sier: «Det har jeg gjort, og det skal jeg gjøre, ja, jeg skal bære og berge dere.» Herren, Israels Gud hadde tatt seg av dem da de var unge. Han fortsatte å vise dem omsorg og ville fortsette med det inntil de ble gamle. Gud lover oss at: «til dere blir gamle, er jeg den samme».

Dette er ord som passer også for oss i dag. Han er vår trofaste Gud som har sørget for oss helt fram til nå, han sørger for oss i dag og vil fortsette å verge oss så lenge vi lever. Vår trofaste Herre gir oss al den forsikringen vi trenger i denne verden. Han sørger også for vårt evige liv. Når han sier: «Ja, jeg skal bære og berge dere», er det dette han mener.

Inspirert av Gud forsikrer salmisten oss med de samme underfulle velsignelsene og sier: «Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.» (Salme 121,8) Fra evighet til evighet er han vår trofaste Gud.