Vi kan ikke leve uten at vi har noen å stole på. Ekteskapet er et forhold som baserer seg på gjensidig tillit. Barn stoler på foreldrene sine og er avhengige av dem. Pasienter som skal opereres må stole på at legen er dyktig nok.

Her på jorden viser det seg ofte at mennesker ikke er tilliten verdig og vi blir skuffet. Vi stoler på vår egen fysiske styrke, og så blir vi plutselig syke. Vi investerer i kapital og oppdager snart at konjunkturen dessverre er i ferd med å dale, og dermed truer vår sikkerhet. Vi viser vennene våre tillit, og likevel viser det seg at de har falske hjerter og baktaler oss. Vi stoler også på våre egne oppfatninger og ideer, bare for å innse at de ikke er realistiske.

Idealene våre er knust, vi har ikke nådd de målene vi har satt oss og har mistet de ambisjonene vi engang hadde. Til slutt finner vi ut at ved å stole på oss selv oppnår vi ingenting annet enn å bli deprimert og fortvilet.

Salmisten påminner oss om i stedet å stole på Gud og rette søkelyset mot ham, som er den eneste vi virkelig kan fortrøste oss til. Vi kan stole på ham fordi han har bevist at han har handlet med myndighet og makt for oss. Gjennom Jesus Kristus har Gud tatt på seg vår fordervede naturs byrde og slettet ut syndegjelden vår. Ved sin død og oppstandelse demonstrerte Jesus at allmaktens Gud også er kjærlighetens Gud, som er «for oss». Han er den samme mektige Gud som gang på gang og gjennom alle tider har utfridd sitt folk.

Her på jorden finnes det ingen rask og sikker kur for alt det som plager oss. Vi kan ikke kjøpe oss noen forsikring som forhindrer sykdom og død. Gud sier heller ikke i sitt Ord at himmelen finnes her på jorden. Det kallet vi har fått som kristne er ikke å lene oss bakover og suge inn verdens fornøyelser, men å arbeide og streve så lenge det er dag - for å fremme Guds rikes sak. Dette skjer ikke uten lidelse og problemer. Vi er fremdeles syndere som lever i en verden under Guds forbannelse, men han har lovet å være nær oss midt i strevet og vanskelighetene, i nød og kriser. Hans nåde bærer oss gjennom sorg og styrker oss i striden. han beskytter og frir oss ut fra alt som kan skade eller hindre oss fra å bli frelst. Så vil han til slutt føre oss inn i himmelen, der vi skal finne evig ro og glede i ham.