Barn har en bemerkelsesverdig evne til å være utålmodige. "Hvor langt er det igjen, pappa?" "Kan vi ikke gjøre det med en gang?" Utålmodige spørsmål fra utålmodige barnesinn. Etter hvert som vi blir eldre, synes vi at tiden går fort nok som den gjør, og vi opplever stunder som vi gjerne ville skulle vare for alltid.

På en måte er alle Guds barn som utålmodige små barn. Vi klarer ikke å vente. Vi lever i forventningen om det som skal komme og som Gud har lovet oss i sitt ord. Nå kjenner vi oss ofte så bundet til dette livet. Hverdagen kan bli så ensformig. Livet kjennes noen ganger som et fengsel som vi gjerne skulle slippe ut av straks.

Denne forventningen, eller la oss heller si vissheten om en bedre framtid, er det som gjør dette livet lettere å bære. For det er jo ikke slik at vandringen blir tyngre når vi vet at vi har noe godt i vente ved enden av vandringen. Tvert imot, det er mye lettere å klare den lange vandringen når vi vet at vi har en herlig hvile i vente.

Guds barn opplever mange gleder i livet. Hvor ofte ser vi ikke hvor rikelig Gud lar sine velsignelser komme over oss. Han gir oss familie og venner og et kristent fellesskap med brødre og søstre i troen. Ja, Guds velgjerninger er mange og store. Men ingenting av dette varer. Alt i dette livet forandrer seg. Tingene ruster og tæres bort. Selv den herligste dagen tar slutt. Etter hver helg kommer det en ny mandag. Gode venner og kjære slektninger forsvinner eller dør.

Vi vet at det kommer en dag da denne forandringen og vekslingen skal ta slutt og alt skal bli fullkomment. Her er gleden alltid blandet med sorg, men da skal det bli en fullkommen glede. Her er de gode dagene ofte blandet med smerter og motgang, men da skal det vi bli fri fra alt det som fyller vårt liv med lidelse.

For Guds barn er denne evige herligheten som vi skal tilbringe sammen med vår Frelser, som et skinnende lys i enden av tunnelen. Det er som en herlig hvile ved enden av den lange, tunge vandringen. Her i livet vandrer vi tro på ham som gikk foran oss inn i herligheten. Vi gleder oss over hans store frelse, hans lidelse og død på korset for vår skyld, hans seierrike oppstandelse fra døde. Og vi setter vårt håp til apostelens ord: "Så sant vi lider med ham, skal vi også få del i herligheten sammen med ham."

Er det vanskelig å vente, synes du? Er det vanskelig å være tålmodig? Synes du han drøyer for lenge med å gi oss herligheten? Det er nettopp denne bemerkelsesverdige utålmodigheten som viser at vi er Guds barn.

Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden