«Det var mange som hjalp meg langs veien.» Til og med en stor idrettsmann vil gladelig innrømme dette og gjerne berømme far, mor, læreren, treneren, ektemannen, kona eller vennen for all hjelpen de har fått. Når utmerkelser eller premier blir utdelt, blir de ofte tatt imot med disse ordene: «Jeg vil gjerne få takke den og den og vise at jeg setter pris på de som har hjulpet meg.»

Da Jona igjen hadde føttene på fast grunn, kan han vel ha tenkt i sitt hjerte at han gjerne ville takket og priset ham som hadde hjulpet ham. Jona hadde ikke gjort noe som helst for å hjelpe seg selv. Hjelpen kom allikevel. Den kom fra Gud. Herren, som styrer alle ting i sitt skaperverk, gav den store fisken beskjed om å spytte ut Jona, og ut kom han. Hele naturen bøyer seg for skaperen og hans myndige bud. Heller ikke resten av redningen på Jona gjøre alene. Det var ingen distanse inn til land, så han behøvde ikke svømme til lands. Han ble satt trygt og godt helt inn på det tørre. Jona gjorde ikke annet enn å stole på sin Herre. Og Herren hjalp ham!

«Jeg vil gjøre det selv.» Slik ordlegger ofte det lille barnet seg så dristig når det skal lære nye ting her i livet. Ofte resulterer disse forsøkene i skuffelse, for barnet har ennå ikke forstått verdien i behovet av hjelp og godtar det dermed heller ikke. Det å trenge hjelp, å motta hjelp og sette pris på hjelpen ved å vise takknemlighet, er ikke tegn på svakhet. Dette er prosesser som tilegnes gjennom visdom og erfaring.

«Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord.» (Salme 121,2)

Hver gang vi går til Guds hus, får vi høre disse gode ordene og glede oss over dem. Vi lytter villig og tar dem til hjertet. Vi ser tilbake på alt som har skjedd med oss. Det har gått både opp og ned, det har vært sykdom og bekymringer, nød og fortvilelse, men også gleder og lykkelige tider. Se, hvordan Herren har hjulpet oss gjennom alt dette!

Som troens folk, og ved Guds nåde, skammer vi oss ikke over å innrømme at «vi har fått mye hjelp underveis», nei, vi kan tvert imot forkynne det høyt. Det er Gud som har hjulpet oss like til nå. Derfor stoler vi også på at han vil fortsette å hjelpe oss i tiden som kommer. Det er riktig å se framtiden i møte med disse ordene på minnet: «Herren er min hjelper, jeg frykter ikke. Hva kan et menneske gjøre meg?» (Hebr 13,6) Å tale slik er intet svakhetstegn. Det er derimot en helt som uttaler seg slik - en troshelt.