"Bær i gleden som i sorgen, alle ting til ham i bønn." Ordene i denne kjente sangen betoner hvor viktig det er for kristne å be. Det er et underfullt privilegium at vi kan få snakke med Gud via bønnen. Det er et stort fortrinn vi eier som kan be til ham og vite at han vil svare. Vi har fått en spesiell rettighet til å rope på ham når vi er i nød og være sikker på at han vil svare med sitt allmektige: "Her er jeg."

Mennesker glemmer ofte at bønnen er et privilegium som bare blir gitt til de kristne. Det er bare angrende syndere som har adgang til Gud i bønn. Ingen andre eier dette privilegiet; ikke den som nekter å innrømme sine synder, heller ikke den som vil frelse seg selv, ikke buddhisten, ikke hinduisten eller noen annen som søker frelse andre steder enn i Jesu liv og død.

Den som ikke vil omvende seg, har stengt døren mellom seg selv og Jesus. Vi må huske på at når døren er stengt, går det ikke an å komme inn. Døren mellom Jesus og den uomvendtes hjerte er lukket, og dermed har dette mennesket heller ikke inngang til Faderen ved bønn.

En manglende omvendelse er intet mindre enn en tragedie, for dermed er veien som fører inn til alle frelsens velsignelser sperret. En vantro har ikke bønnens privilegium. En ikke-kristen har stengt døren inn til Guds frelsende nærvær.

Tenk over hvilken spesiell rettighet bønnen er for oss! Hvor skjønt er det ikke å ha adgang til Herren! Mange troende har opp gjennom tidene vitnet om kraften de har fått da de bad. Moses søkte Gud slik: "Jeg bønnfaller deg!" Gud svarte på det han bad om. Samuel vendte seg til Gud for å få hjelp mot filisterne, og hjelpen kom. Elia bad om å få ild på Karmelfjellet, og ilden strømmet ned fra himmelen. Den eneste forklaringen på at Daniel ble reddet fra løvenes gap, er den mektige kraften i Guds bønnesvar. Mens Jona var i fiskens mage, begynte han å rope på Herren. Herren berget ham. Peter ble løslatt fra fengslet fordi de kristne hadde bedt for ham uten stans.

Bønnen var et privilegium som Moses, Samuel, Elia, Daniel, Jona, Peter og utallige andre kristne dro nytte av. Derfor kan bønnen for oss gjenløste og troende mennesker bli et like stort og velsignet gode.