«Se, jeg vil være med deg og bevare deg hvor du går og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovt deg» (1 Mos 26,15).

Mennesker på flyttefot. Dette er en ganske vanlig hendelse i dagens samfunn. Det samme var det på bibelsk tid. Tenk for eksempel på hvordan Gud kalte Abraham til oppbrudd og sendte ham ut på en reise som skulle komme til å forandre hele livet hans. Gud kalte Abraham fra Ur i Kaldea til et land han aldri før hadde sett. Senere flyttet Israel fra Egypt til det lovede land. Og dernest ble Israel forflyttet til Babylon som et fanget folk, for så å vende trygt hjem igjen som frie. Jesus flyttet også rundt. Han dro fra sted til sted i Palestina og forkynte evangeliet. Paulus og de andre apostlene var heller ikke fremmed for lange reiser.

Vi kristne lever i en svært mobil verden. Det er ikke rent få av oss som flytter hvert eneste år. Noen ganger må folk flytte for å få seg jobb. Andre ganger er det firmaet som beordrer flytting. Iblant flytter folk for å gi seg selv en ny start på livet eller for å glemme fortiden. Noen flytter av helsemessige årsaker, andre igjen for ganske enkelt å få et bedre liv eller en god pensjonisttilværelse.

Jakob fant ut at han måtte flytte for å unngå sin bror Esaus sinne. Jakob hadde lurt faren slik at han selv fikk den beste arven. Dette gjorde Esau så sint at han fikk lyst til å drepe Jakob. Men Jakob dro hjemmefra, antakelig med dårlig samvittighet, for å komme seg i sikkerhet hos sin onkel Laban et sted som lå langt hjemmefra.

Det var ikke lett å flytte for Jakob. Som gutt var han glad i hjemmet sitt. Moren holdt mest av ham. Han pakket sammen eiendelene sine for å forlate fedrelandet. Han forlot det landet som Gud hadde lovet ham og hans etterkommere. Kanskje gikk han og tenkte på om dette egentlig var det beste for ham.

Hvor utrolig godt må han ikke ha følt det da han den første natten på reisen fikk høre løftet som kom fra himmelen! Herren sa til Jakob: «Se, jeg vil være med deg og bevare deg hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovt deg.» For en trøst dette må ha vært for Jakob!

Hvilken trøst dette er for alle som tror! Vi kan ikke flytte fra Guds nærvær. Han har alltid kontrollen selv om vi helst vil være herrer over våre egne skjebner. Hvem vet hvor vi kanskje en gang kommer til å flytte? Husk at hvor vi enn befinner oss, er Herren ved vår side. Han vil lette den byrden vi bærer på, lede vår vei og trygge vår framtid. Stol på ham i tro!