"Alt har sin faste tid, alt som skjer under himmelen, har sin tid ... en tid til å tie, en til å tale." (Forkynneren 3,1,7)

Det kommer tider da vi er stille for Herren. Da vil vi at han skal tale til oss. Slike stunder har vi i gudstjenesten eller hjemme. Når Gud taler til oss i sitt ord, er tiden inne til å lytte. Det Gud har å si oss, er viktig.

Andre ganger har vi behov for å snakke med vår Far i himmelen. Bønnen er ikke fånyttes. Guds makt er uten grenser. Hans kjærlighet har ingen ende. Hva som enn plager oss, får vi legge alt over på ham. Han bærer det gladelig for oss! Iblant går vi og bekymrer oss over småting, og nøler med å snakke med Gud om dem, siden vi ser på dem som bagatellmessige. Gud vil at vi skal legge også slike ting over på hans skuldre.

Og hva med de virkelig store problemene? Gud vil løse dem for oss også - ikke bare bekymringer som gjelder helse eller tap av jordisk gods, men også bekymringer vi bærer på som gjelder synd, vår svakhet i troen, vår varierende interesse for Guds Ord og sakramentene.

Vi får legge alt, stort som smått, fram for Gud i bønn. Her er Abraham et godt et eksempel for oss.

Han uttrykker seg slik i de innledende ordene i teksten vår: "Enda jeg er bare støv og aske...". Dette er en viktig sannhet. Ordene vitner om ydmykhet og minner om at vi av naturen er Guds fiender, blinde og døde, og må derfor nærme oss Gud på våre knær, dvs. med en ydmyk holdning. Vi blir aldri skuffet når vi ber ham være nådig mot oss. Det er gjennom Frelseren vi får adgang til Gud. Jesus Kristus har befridd oss fra alle synder, fra døden og fra Satans makt. Derfor kan vi frimodig tre fram for Herren og be ham om det vi har på hjertet.

Ja, vi får vende oss til Gud i ydmykhet, samtidig frimodige og fullt overbevist om at han vil høre og svare på bønnene våre. Apostelen Paulus trøster oss på denne måten: "Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting sammen med ham?"

"Alt har sin faste tid ... en til å tie, en til å tale." La oss bøye våre hoder og tale sammen med ham i bønn, nå som Gud nettopp har talt til oss i sitt Ord.